Når droner krysser grenser, strekker «hybridkrig» ikke til for alle

«Hybridkrig» brukes gjerne om press som ligger under terskelen for konvensjonell krig, for eksempel sabotasje, cyberangrep eller desinformasjon. Men når droner krysser grenser og styrter eller eksploderer, mener enkelte europeiske tjenestepersoner at ordet kan få en stadig mer fysisk trussel til å høres indirekte ut. Debatten handler om hvordan hendelsene bør beskrives – ikke om at alle nødvendigvis var rettet mot et NATO-land eller beordret fra Moskva. 312

Hvorfor begrepet diskuteres

Europeiske regjeringer og medier bruker fortsatt begrepet «hybridkrig» mye. Kritikere mener likevel at det ikke fullt ut rommer hendelser med konkrete følger, som krenkelser av luftrom, dronekrasj og mistenkt sabotasje. Det er en viktig forskjell: En hendelse kan være farlig selv om hensikten eller hvem som står bak, ikke er fastslått. 912

Europeiske ledere og analytikere har beskrevet det bredere mønsteret som en mulig måte å legge press på land som støtter Ukraina, og å prøve samholdet i NATO. Det er en vurdering av Russlands mål – ikke bevis for at et direkte angrep på alliansen er nært forestående. 1117

Hendelsene i Romania og Moldova

Under Russlands angrep på Ukraina 24. september sa Moldovas president at fire droner hadde kommet inn i moldovsk luftrom, og at minst én eksploderte. Romania meldte om en drone som styrtet etter å ha krysset inn i landets luftrom, og sendte F-16-fly på vingene. Polen sendte også militærfly i luften under angrepet. Hendelsene viser hvordan krigen i Ukraina kan skape risiko utenfor landets grenser, men meldingene fastslår ikke at hver grensekryssing var tilsiktet.

Landene har dessuten ulik tilknytning til NATO: Romania er medlem, mens Moldova ikke er det. Rumenske myndigheter la ikke direkte skylden på Russland for krasjet 24. september, mens moldovske myndigheter beskrev inntrengingene som russiske. I en separat hendelse skjøt Romania tidligere ned en drone med eksplosiver nær en gassplattform til havs. Det illustrerer at myndighetenes respons kan variere fra hendelse til hendelse. 6

Hva dansk etterretning advarte om

Danmarks forsvarsetterretning vurderte at Russland trolig ville øke hyppigheten av fiendtlig aktivitet, og pekte på en lav, men økende risiko for et begrenset militært angrep. Tjenesten sa også at Russlands mål var å splitte NATO. Advarselen uttrykker bekymring for eskalering og samholdet i alliansen; den er ikke en spådom om at en større krig har begynt. Russland har avvist å stå bak hybride angrep og sabotasje. 17

NATOs generalsekretær Mark Rutte har sagt at alliansen har planer for å håndtere sabotasje og dronehendelser. Samtidig viser behovet for gjentatte ganger å sende fly på vingene hvor krevende det er å håndtere krenkelser av luftrom og beskytte infrastruktur. Frankrikes president Emmanuel Macron har tatt til orde for sterkere beskyttelse av kritiske anlegg. 208

Meldingen om Middelhavet er ikke en bekreftet operasjon

En melding omtalt av The Guardian sa at Spania, Frankrike og Italia var blitt varslet om et mulig russisk droneangrep fra Middelhavet i løpet av det kommende året. Det som er rapportert, er en advarsel om en mulig trussel – ikke en bekreftet russisk operasjon eller et angrep som allerede har funnet sted. 13

Bildet er derfor alvorlig, men usikkert. Europeiske tjenestepersoner ser et mønster som kan sette NATOs beredskap og samhold på prøve, samtidig som omstendighetene og ansvarsplasseringen varierer fra hendelse til hendelse. «Hybrid» beskriver aktivitet under terskelen for åpen krig, men kritikere mener ordet ikke må skjule at konsekvensene i økende grad er fysiske. 1217