KI-reglene kan påvirke Europas appell for investeringer

Regulering kan påvirke hvor internasjonale selskaper utvikler og tar i bruk kunstig intelligens, men er bare én del av beslutningen. Selskapene må veie kostnader og tidsbruk knyttet til etterlevelse opp mot tilgang til kunder, kompetanse, datakraft og stabil strømforsyning. For Europa blir testen om tydelige og praktisk gjennomførbare regler kan kombineres med infrastrukturen som trengs for å bygge og drifte KI-systemer.

Dette kreves av høyrisikosystemer

EUs KI-forordning stiller krav til høyrisikosystemer før de kan settes på markedet. Det omfatter blant annet risikovurdering og risikoreduserende tiltak, datasett av høy kvalitet, aktivitetslogger, teknisk dokumentasjon, menneskelig tilsyn og tiltak for robusthet og cybersikkerhet. Kravene kan bidra til ansvarlighet, men innebærer også arbeid med testing, dokumentasjon og etterlevelsesrutiner for selskaper som utvikler eller leverer systemer som omfattes. Forordningen åpner for sanksjoner ved brudd. 3

En bransjeorganisasjon har anslått at etterlevelse av forordningen vil koste 3,3 milliarder euro i året i EU. Dette er et estimat, ikke en målt totalsum, og bør leses som en interessentvurdering snarere enn en endelig prognose. 11

Nye frister gir bedre tid, men ikke automatisk forutsigbarhet

KI-omnibusen trådte i kraft i juli 2026. Etter den reviderte tidsplanen gjelder kravene for frittstående høyrisiko-KI-systemer fra 2. desember 2027. For høyrisikosystemer som inngår i regulerte produkter, gjelder kravene fra 2. august 2028. Utsettelsen skyldes blant annet at tekniske standarder som skal støtte gjennomføringen, har blitt forsinket. 256

Mer tid kan gjøre det enklere for selskaper å planlegge etterlevelsen og gi arbeidet med standarder rom til å komme videre. Men fristutsettelsen fjerner ikke kravene. For å kunne budsjettere, utvikle produkter og lansere med trygghet trenger bedriftene fortsatt forutsigbar veiledning om hvordan reglene gjelder for ulike produkter og bruksområder.

Regulering er bare én del av investeringsbildet

KI-forordningen kan påvirke kostnadene og forutsigbarheten ved å drive virksomhet i Europa. Kildene her viser imidlertid ikke at regelverket alene avgjør hvor selskaper investerer, eller at det i seg selv får dem til å flytte virksomheten andre steder. Det er mer presist å se etterlevelse i sammenheng med andre praktiske forhold: tilgang på kunder og kompetanse, tilgjengelig datakraft og pris og stabilitet på strøm.

Dette skillet er viktig for politikkutformingen. Enklere etterlevelse kan redusere unødvendige hindringer, men kan ikke erstatte investeringer i infrastruktur. Offentlige tiltak for å øke KI-kapasiteten vil først få betydning for bedriftene når de faktisk gir tilgang til brukbar datakraft – ikke bare varsler om finansiering eller planer.

Strømkostnader gjør valget av datasenter mer komplisert

Store datasentre trenger mye strøm. Å dekke den nye etterspørselen kan kreve investeringer i kraftproduksjon og strømnett. Hvem som skal betale for oppgraderingene, er derfor både et politisk spørsmål og et spørsmål om prosjektkostnader. I USA avgjør offentlige energiregulatorer for eksempel hvordan kostnader til infrastruktur fordeles mellom store kunder og andre strømkunder. 17

Hvis datasentrene dekker en større del av kostnadene prosjektene utløser, kan det beskytte andre kunder, men samtidig gjøre prosjektene mindre lønnsomme. Hvis kostnadene fordeles bredere, kan datasentrene få en lavere direkte regning, mens husholdninger og bedrifter risikerer å ta en del av regningen for infrastrukturen. Avveiningene viser hvorfor lavere reguleringskostnader ikke nødvendigvis gjør et område attraktivt dersom strømtilgang, nettkapasitet eller fordelingen av kostnader fortsatt er et hinder.

Kan sterkere oppfølging etter lansering bidra?

En balansert tilnærming kan beholde forhåndskontroller for høyrisikosystemer, samtidig som kravene for systemer med lavere risiko forenkles og oppfølgingen etter lansering styrkes. Det kan for eksempel innebære logging, rapportering av hendelser, revisjoner og krav om korrigerende tiltak. Dette er et mulig politisk veivalg, ikke en beskrivelse av en endring som KI-omnibusen har innført.

For at en slik modell skal være troverdig, må tilsynsmyndighetene ha kapasitet og kunne håndheve tiltak. Samtidig må forhåndskravene bestå der feil kan føre til alvorlig skade. En balansert ordning kan redusere unødige forsinkelser uten å gjøre tilsyn valgfritt. Men den løser ikke alene Europas utfordringer med datakraft, strøm eller nettilknytning.

Kort oppsummert

KI-forordningen påvirker selskapenes kostnader ved å drive virksomhet i Europa, og de nye fristene gir dem mer tid til å forberede seg. Men det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget viser ikke at regulering alene bestemmer hvor internasjonale selskaper investerer. Europas attraktivitet vil også avhenge av om selskapene får tilgang til datakraft og strøm, og av om reglene er tydelige og står i rimelig forhold til risikoen i praksis.