USA vil støtte Musk i kampen mot EU-bot til X

USA vil inn på laget til Elon Musk og X i rettsstriden om EU-kommisjonens bot på 120 millioner euro. Det amerikanske justisdepartementet har bedt om å få delta i saken og støtte forsøket på å få vedtaket kjent ugyldig. Washington mener EU har strukket regelverket sitt for langt når det rammer amerikanske selskaper. 17

EU-kommisjonen sier på sin side at den håndhever regler for digitale tjenester i EU, og at den er klar til å forsvare vedtaket i retten. Dermed handler striden både om boten og om hvor langt EUs digitale regelverk kan rekke.

Hva fikk X bot for?

Kommisjonen ila X boten 5. desember 2025, etter en etterforskning som hadde vart i rundt to år. Det var den første boten under EUs lov om digitale tjenester, Digital Services Act (DSA). 15

Vedtaket bygde på tre brudd på åpenhetskrav:

• Xs betalte blå hake kunne etter Kommisjonens vurdering villede brukere om hvorvidt en konto faktisk var verifisert.
• Xs oversikt over annonser oppfylte ikke kravene til åpenhet.
• Plattformen ga ikke forskere tilgang til offentlige data slik regelverket krever. 1

Det er viktig å skille denne boten fra andre deler av EUs arbeid med X: Vedtaket gjaldt åpenhet, ikke bestemte innlegg. Kommisjonens gransking av ulovlig innhold og feilinformasjon var et separat spor. 116

USAs innsigelse handler om myndighet

Justisdepartementet har bedt General Court – underretten i EUs domstolssystem, med sete i Luxembourg – om å få delta i sakene Musk og X har reist. USA støtter kravet om at Kommisjonens vedtak skal kjennes ugyldig. 17

Den amerikanske regjeringens hovedinnvending er at EU-kommisjonen etter USAs syn har utvidet myndigheten sin til å omfatte amerikanske selskaper utenfor EUs jurisdiksjon. Dette er USAs juridiske argument, ikke en avgjørelse fra domstolen om hvorvidt EU hadde myndighet eller om boten var lovlig. 17

Saken passer også inn i Trump-administrasjonens bredere kritikk av EUs teknologiregler. Amerikanske tjenestepersoner og kritikere har koblet striden til ytringsfrihet, mens den formelle innsigelsen først og fremst gjelder rekkevidden til EUs regulering. 569

Søknaden er ikke en seier i retten

General Court må først avgjøre om USA får delta i sakene. At landet ber om å intervenere, betyr ikke at domstolen har godtatt argumentene, og heller ikke at boten er opphevet. 29

Kommisjonen fastholder at reglene gjelder tjenester som tilbys i EU, og sier den vil forsvare vedtaket. For EU handler saken om hvorvidt X fulgte europeiske krav til åpenhet; for USA handler den om hvor langt EU kan regulere amerikanske selskaper.

Dermed har en bot knyttet til tre konkrete åpenhetsbrudd blitt en del av en større transatlantisk uenighet om plattformregulering og ytringsfrihet. Men de bredere bekymringene rundt innhold på X må ikke blandes sammen med grunnlaget for akkurat denne boten. 116