USAs KI-utbygging kan koste 10 300 milliarder dollar

Et scenario fra Brookings anslår at investeringene i amerikansk KI-infrastruktur kan komme opp i 10,3 billioner dollar – altså 10 300 milliarder dollar – fra 2025 til 2032. Det tilsvarer i snitt 3,63 prosent av USAs BNP i året. Studien anslår også at rundt 183 gigawatt (GW) ny datasenterkapasitet vil være ferdigstilt innen 2032. Dette er beregninger i et scenario, ikke en garanti for at alle planlagte prosjekter blir bygd.

Det sentrale spørsmålet er derfor ikke bare hvor mye infrastruktur KI-boomen kan kreve, men hvem som betaler for den – og hva som skjer hvis framtidig bruk og inntekter ikke strekker til.

Hva inngår i anslaget?

Summen gjelder mer enn selve datasenterbygningene. Den omfatter også kraftsystemer, nettverksinfrastruktur, spesialiserte brikker og annet utstyr. Brookings-scenarioet anslår samlede investeringer på 10,3 billioner dollar i perioden 2025–2032, tilsvarende 3,63 prosent av USAs BNP per år i gjennomsnitt.

Når det gjelder kapasitet, anslår studien at 183 GW blir ferdigstilt innen 2032. Det er et scenarioanslag – ikke en opptelling av kapasitet som allerede er bygd, eller en forsikring om at alle varslede prosjekter blir gjennomført.

Større enn tidligere amerikanske utbyggingsbølger

Målt som andel av økonomien er den anslåtte KI-utbyggingen større enn de store amerikanske satsingene på kanaler, jernbane, elektrifisering, motorveier og telekommunikasjon som studien sammenligner med. Sammenligningen handler om økonomisk omfang; prosjektene er ikke nødvendigvis like når det gjelder formål, tidsløp eller finansiering.

Hvorfor blir finansieringen mer sammensatt?

Stadig mer av utbyggingen finansieres utenfor teknologiselskapenes egne kontantbeholdninger. Blant løsningene som omtales, er leasing, fellesforetak, gjeld, privat kreditt, verdipapirisering og egne prosjektselskaper. 245

Slike ordninger kan skaffe kapital til store prosjekter, men også gjøre det vanskeligere å få oversikt over hvor forpliktelsene og eventuelle tap til slutt havner. Gjeld kan forsterke virkningen av svakere avkastning enn ventet, mens kompliserte finansieringsstrukturer kan gjøre eksponeringen mindre synlig. 24

Risikoen avhenger av etterspørsel og inntekter

Investeringene forutsetter at infrastrukturen blir brukt og gir nok inntekter til å dekke kostnadene. Hvis etterspørselen eller inntektene blir lavere enn ventet, kan prosjekter med store finansieringsforpliktelser få problemer med å betjene gjeld eller refinansiere lån. Omtalen av studien peker på mulige systemrisikoer og på behovet for betydelig inntektsvekst for å holde tritt med gjeldsbetjeningen. 26

Utbyggingen reiser også spørsmål om strømbehov, tomtevalg og lokale virkninger. Datagrunnlaget her anslår investeringer og kapasitet, men fastslår ikke at prosjektene vil påvirke lokale ressurser eller priser på samme måte overalt. Virkningene vil avhenge av hvor anleggene bygges, og hvordan nødvendig infrastruktur utvikles.

Stor risiko betyr ikke at en krise er nært forestående

Et scenario med store investeringer, økt gjeld og usikre framtidige inntekter viser en mulig finansiell eksponering – ikke at en finanskrise allerede er i gang eller uunngåelig. Kapasitetsanslaget er en prognose, og kildene her fastsetter ikke et pålitelig mål for hvor raskt inntektene må vokse for å forsvare hele utbyggingen. De viktigste usikkerhetene er hvor mye av den planlagte infrastrukturen som faktisk blir bygd, hvor mye den blir brukt, og om inntektene kan dekke finansieringskostnadene. 26