Foreldre i Singapore ønsker mer enn gode karakterer – men skolepresset består

Foreldre i Singapore ser i økende grad ut til å ønske en skolegang som utvikler mer enn faglige ferdigheter. De legger større vekt på barnas karakter, verdier og sosiale og emosjonelle utvikling. Det betyr likevel ikke at karakterer har mistet betydning: Bekymringen for om barna henger med, og for hvilke muligheter de får senere, er fortsatt sterk.5610

Et bredere syn på læring – ikke mindre uro

Institute of Policy Studies (IPS) undersøkte i 2016 synet på grunnskolen blant 1 500 foreldre som var singaporeanske statsborgere eller hadde permanent oppholdstillatelse. Alle hadde barn ved lokale barneskoler. Den nyere forskningen bygger på dette utgangspunktet, men det tilgjengelige materialet viser ikke at IPS fulgte de samme foreldrene fra 2016 til 2026. Funnene bør derfor leses som en sammenligning av holdninger, ikke som en fortelling om hvordan hver enkelt familie har endret seg.29

Omtalen av 2026-studien beskriver foreldre som verdsetter en mer helhetlig utvikling, samtidig som faglige resultater fortsatt teller. Flere er også urolige for barnas framtid og for om de klarer å holde tritt på skolen. De to hensynene eksisterer side om side.5610

Skoleplass og avgangsprøve står fortsatt på spill

Konkurransen om skoleplasser var allerede en bekymring i 2016: Omtrent 28 prosent av foreldrene oppga at de hadde hatt vansker med å få barnet inn på skolen de ønsket. De tilgjengelige kildene gir ikke et sammenlignbart tall for 2026, så de viser ikke om dette har blitt mer eller mindre vanlig.15

Et annet spenningspunkt er Primary School Leaving Examination (PSLE), en viktig avgangsprøve etter barneskolen. I omtalen av den tidligere undersøkelsen mente mer enn halvparten av foreldrene at eksamener med stor betydning, som PSLE, ikke burde utsettes til barna var eldre. I 2026 ble PSLE fortsatt sett som viktig, selv om mange foreldre ønsket endringer som kunne dempe stress og gjøre ordningen mer rettferdig.45

Singapore har også Direct School Admission (DSA), en opptaksordning der elever kan få plass ved videregående skoler basert på styrker som ikke nødvendigvis kommer fram i nasjonale eksamener.12 Ordningen er relevant for ønsket om flere veier videre, men de tilgjengelige IPS-utdragene viser ikke hvordan foreldrenes syn på DSA eventuelt endret seg mellom 2016 og 2026.

Mindre lekser, mer undervisning utenfor skolen

Barn brukte ifølge omtalen mindre tid på lekser enn for ti år siden, men mer tid på ekstraundervisning og andre læringsaktiviteter. Foreldrene brukte også mer penger på slike tilbud, selv om de var bekymret for at barna kunne delta i for mye. Press fra andre foreldre og barn ble nevnt som en av grunnene til å melde barna på.7 Mindre skolearbeid hjemme betyr dermed ikke nødvendigvis mindre press etter skoletid.7

Stresset er heller ikke nytt. I 2016 svarte 70,8 prosent av foreldrene at det å hjelpe barna med prøver og eksamener var en kilde til stress eller uro.4 Den nyere omtalen peker særlig på bekymring for barnas framtidsutsikter og for om de klarer å følge med faglig.510

Hva må endres for at valget skal føles trygt?

Funnene peker mot et praktisk dilemma: Foreldre kan ønske mer rom for barnas utvikling utenfor karakterboken, men likevel vegre seg for å trappe ned den faglige forberedelsen hvis de tror skoleplasser og framtidige muligheter står på spill.567

At alternative styrker må oppleves som verdifulle, samtidig som betydningen av eksamener og konkurranse håndteres, er en mulig tolkning av materialet. Det er ikke en konkret anbefaling som kan tilskrives IPS-forskerne ut fra de tilgjengelige utdragene.51218