Sør-Korea utvider spionasjeloven: Teknologityveri kan bli en sikkerhetssak

Sør-Koreas utvidede spionasjelov trådte i kraft 13. september 2026. Tidligere var spionasibestemmelsen rettet mot handlinger til fordel for en «fiendestat» – en kategori som i praksis ble brukt om Nord-Korea. Nå får påtalemyndigheten også en mulig vei til å behandle alvorlig tyveri av statshemmeligheter med tilknytning til andre land som en nasjonal sikkerhetssak.11113

Hva må til for at § 98-2 skal gjelde?

Den nye § 98-2 i straffeloven gjelder den som søker etter, samler inn, avslører, overfører eller formidler statshemmeligheter etter instruksjon eller oppfordring fra – eller gjennom annen kontakt med – et fremmed land eller en organisasjon som likestilles med et slikt land. Den rapporterte strafferammen er fra tre til 30 års fengsel. Den eksisterende bestemmelsen om spionasje til fordel for en fiendestat består.71114

Dette kan være viktig for selskaper innen halvledere og kunstig intelligens: Sensitiv teknisk informasjon kan tenkes å inngå i en spionasjesak. Men at informasjonen er kommersielt verdifull, eller havner hos en mottaker i utlandet, gjør den ikke i seg selv til en statshemmelighet. De tilgjengelige kildene fastslår heller ikke at all teknologi utpekt som nasjonal kjerneteknologi automatisk oppfyller dette kravet, eller nøyaktig når et privat utenlandsk selskap regnes som en tilsvarende organisasjon.41114

Hva sier lekkasjetallene?

Én rapport oppgir at antallet saker om teknologilekkasjer til utlandet som ble oversendt påtalemyndigheten, steg fra ni i 2021 til 33 i 2025. En annen oppgir at Kina sto for 54,5 prosent av sakene med utenlandstilknytning. Tallene viser hvorfor slike saker får oppmerksomhet, men det tilgjengelige materialet fastslår ikke at rapportene bruker samme saksdefinisjon eller beregningsgrunnlag.316

Materialet gir ikke grunnlag for et pålitelig samlet tall for alle teknologilekkasjer i 2025 eller en fordeling etter bransje, innsideinvolvering og bedriftsstørrelse. Det dokumenterer heller ikke Kinas utenriksdepartements reaksjon eller uttalelser fra Sangmyung-professor Lee Jong-hwan om straffenivå, rekruttering eller utviklingen i Kinas halvlederindustri. Slike opplysninger kan ikke utledes av sakstallene.

Straff kan ikke hente tilbake en lekkasje

Den bredere bestemmelsen gir påtalemyndigheten et nytt virkemiddel når lovens vilkår er oppfylt. Den kan ikke gjøre en allerede avslørt hemmelighet hemmelig igjen. Å fange opp mistenkelige rekrutteringsforsøk, følge med på autorisert tilgang og styrke sikkerheten hos mindre leverandører er derfor fornuftige tiltak ved siden av straffeforfølgning – ikke bevis for at lovendringen alene vil stanse lekkasjer.

Et eget lovforslag knyttet til representanten Koh Dong-jin vil uttrykkelig omfatte utenlandske selskaper og heve den rapporterte minstestraffen fra tre til ti år. Det er et forslag til en ytterligere endring, ikke straffenivået som trådte i kraft 13. september.514