Dionysos’ fødsel: en hymne med flere svar

Den homeriske hymnen til Dionysos begynner med rykter om hvor guden ble født. Deretter snur teksten: Fortelleren avviser én av påstandene og lar Zevs, ikke Semele, være subjekt for verbet «fødte». Oversettelsen nedenfor beholder denne overraskende vendingen og lar et uklart uttrykk, «de tre», stå åpent. 4

Norsk oversettelse

Noen sier at du ble født på Drakanon, andre på det vindfulle Ikaros, og andre igjen på Naxos, du strålende ætling, du som kalles den innsyddde. Andre sier at Semele, etter å ha unnfanget deg, fødte deg til Zevs, han som fryder seg over tordenskjær, ved den dypvirvlende elven Alfeios. 4

Andre igjen sier at du kom til verden i Theben, herre, men de tar feil. Din far, far til mennesker og guder, fødte deg langt fra menneskene og holdt det skjult for den hvitarmede Hera. 4

Det finnes et Nysa, et høyt fjell som blomstrer av skog, langt fra Fønikia og nær Egypts strømmer. Og de skal reise mange gudebilder for ham i templene. Slik skal menneskene alltid ofre fullverdige hekatomber – ofringer av hundre storfe – til deg ved fester hvert tredje år, når det gjelder «de tre». Hva «de tre» viser til, sier ikke de bevarte ordene. 4

Kronos’ sønn nikket med sine mørke bryn. De udødelige lokkene strømmet fra herskerens udødelige hode, og han fikk det veldige Olympos til å skjelve. Etter å ha talt slik ga Zevs, klok i råd, sitt samtykke med et nikk. 4

Vær oss nådig, du som kalles den innsyddde, du kvinnegalne. Vi sangere synger om deg når vi begynner og når vi avslutter; den som glemmer deg, kan ikke minnes den hellige sangen. Og du, Dionysos, du som kalles den innsyddde: gled deg, sammen med din mor Semele, som de også kaller Thyone. 4

Hva i gresken styrer oversettelsen?

• οἳ … οἳ … οἳ … οἳ er relative former i nominativ hankjønn flertall, her brukt om grupper av mennesker: «noen … andre». φάσʼ er en forkortet form av φασί, «de sier». σʼ / σε betyr «deg». κυσαμένην er et aoristpartisipp i akkusativ hunkjønn entall og viser til Semele; τεκέειν er en episk aoristinfinitiv av τίκτω, «føde». 4
• δῖον γένος står i intetkjønn entall og brukes som tiltale. εἰραφιῶτα er et tilnavn i vokativ hankjønn entall. Den tradisjonelle tolkningen «den innsyddde» knytter ordet til ῥάπτω, «sy», men denne avledningen er ikke sikker. Ordene i hymnen sier heller ikke hvor Dionysos skal ha vært sydd inn. 149
• ἔτικτε er imperfektum, tredje person entall, av τίκτω. I uttrykket σὲ δʼ ἔτικτε πατήρ er πατήρ, «far», subjekt: Det er faren som «fødte deg». θεῶν er genitiv flertall av θεός, «gud», mens κρύπτων er et presenspartisipp som viser til faren; Ἥρην er objektet for det han holder skjult. 4
• ἀνθέον er et presenspartisipp som beskriver fjellet ὄρος. I καί οἱ ἀναστήσουσιν betyr οἱ «for ham», mens ἀναστήσουσιν er futurum: «de skal reise». τριετηρίσιν står i dativ flertall og angir festene; τεληέσσας beskriver ἑκατόμβας, ofringene. 4
• νεῦσε, ἐλέλιξεν og ἐπένευσε er aoristformer. De to verbene for å nikke, νεῦσε og ἐπένευσε, står hver for seg i teksten og er derfor gjengitt som to handlinger. ἐπερρώσαντο har hårlokkene, χαῖται, som subjekt. 4
• ἵληθʼ er en forkortet imperativform: «vær nådig». ἀρχόμενοι og λήγοντες viser til sangerne og betyr «når vi begynner» og «når vi avslutter». ἐπιληθομένῳ betegner den som glemmer; μεμνῆσθαι betyr «å minnes». ἥν viser tilbake til Semele, mens Θυώνην er navnet hun også blir kalt. 4

Ord og oppslagsformer

θεῶν føres tilbake til θεός, «gud». εἰραφιῶτα er en form av Εἰραφιώτης. Nettopp dette tilnavnet krever varsomhet: «den innsyddde» formidler en tradisjonell fortolkning, ikke en ubestridt etymologi. 149

Andre sentrale oppslagsformer er τίκτω for τεκέειν og ἔτικτε («føde»), γίγνομαι for γενέσθαι («komme til verden»), ἀνίστημι for ἀναστήσουσιν («reise opp») og μιμνήσκω for μεμνῆσθαι («minnes»). Formene viser hvorfor det er viktig å holde både handlingene og deres ulike subjekter fra hverandre. 4