Genomer og fossiler peker mot Europa som flaggermusenes opphav

Hvor kom flaggermusene fra – og kunne de første allerede fly og orientere seg ved hjelp av ekko? En studie publisert i Nature 23. september 2026 gir et nytt svar: Flaggermus oppsto mest sannsynlig i Europa for rundt 65 millioner år siden. Både aktiv flyging og ekkolokalisering ser ut til å ha kommet tidlig i utviklingen deres. 234

Det avgjørende grepet var å undersøke genomene til nålevende arter sammen med anatomien til utdødde arter. Slik kunne forskerne ta med grener av slektstreet som ikke kan leses ut av dagens artsmangfold alene. 15

Et slektstre bygget av gener og fossiler

Den internasjonale Bat1K-gruppen omfattet 137 forskere fra 64 land. De analyserte genomer på kromosomnivå fra 103 arter, fordelt på alle de 21 kjente familiene av nålevende flaggermus. Blant genomene var 42 nye sammenstillinger. 1116

Forskerne koblet dette materialet til 699 anatomiske kjennetegn fra 65 arter. Materialet omfattet 44 fossile arter fra tiden før kvartærperioden, samt representanter for de fleste nålevende familiene. Det er altså mer presist å si 44 fossile arter enn 44 fossilfunn. 315

Ved å sammenligne hvordan kromosomene er organisert, rekonstruerte teamet også 26 kromosomer hos en tidlig flaggermusforfar. Dette er beregnede forfedretilstander – ikke DNA hentet ut av fossilene. 15

Hva funnene sier – og ikke sier

Den samlede analysen peker mot Europa som det mest sannsynlige opphavsstedet, snarere enn Asia, Afrika eller Nord-Amerika, som tidligere har vært foreslått. Den støtter også at flaggermus senere spredte seg til andre deler av verden. Men «mest sannsynlig» er ikke det samme som endelig bevist. 236

Resultatene tyder dessuten på at den felles stamformen til nålevende flaggermus allerede kunne fly aktivt og bruke ekkolokalisering – orientering ved hjelp av lyd og ekko. Det plasserer begge evnene nær begynnelsen av flaggermusenes evolusjon. 245

Studien gir samtidig et større sammenligningsgrunnlag for videre forskning på blant annet vinger, sanser, levealder og sykdomsrespons. Slike muligheter er ikke det samme som at denne studien har påvist hvilke enkeltgener som forårsaker egenskapene; det vil kreve videre undersøkelser. 16