Klimatilpasning og reparasjoner kan koste 80 milliarder euro årlig innen 2035

Å reparere etter ekstremvær kan ikke lenger behandles som en sjelden, uforutsett utgift. Bloomberg Intelligence anslår at myndighetene i EU og Storbritannia vil bruke 28,7 milliarder euro på klimatilpasning og reparasjoner etter katastrofer i 2026. Innen 2035 kan beløpet stige til rundt 80 milliarder euro i året. Samlet anslås utgiftene frem til 2035 til om lag 500 milliarder euro.4

Det er en økning på 51,3 milliarder euro i året fra 2026-nivået, eller nær 2,8 ganger så mye. Prognosen omfatter både tiltak som skal beskytte mot fremtidige klimaskader, og gjenoppbygging etter ekstremvær. Den viser forventede offentlige utgifter i EU og Storbritannia – ikke alt Europa må investere for å bli bedre rustet.45

Sommeren som viste hvor bred risikoen er

Sommeren 2026 rammet hetebølger og tørke flere deler av Europa. Forholdene økte skogbrannfaren og skadet helse, næringsliv og landbruk. I september opplyste EU-kommisjonen at nesten 700 000 hektar hadde brent så langt det året.17 Skogbranner rammet også lokalsamfunn i Spania, Frankrike og Storbritannia.16

Når flere typer klimarisiko opptrer samtidig, handler beredskap om mer enn å gjenoppbygge det som går tapt. Den må også redusere sårbarheten før neste hendelse. Det europeiske miljøbyrået, EEA, anslår at flom, tørke, hetebølger og skogbranner allerede koster Europa 40–50 milliarder euro årlig.2

Er 80 milliarder nok til å dekke behovet?

Det kan ikke tallene alene fortelle. En vurdering bestilt av EU-kommisjonen anslår at EU trenger rundt 70 milliarder euro årlig i investeringer i klimatilpasning frem til 2050. Det omfatter både offentlige og private investeringer.12 EEA anslår på sin side at klimatilpasning innen landbruk, energi og transport kan kreve 53–137 milliarder euro årlig innen 2050, avhengig av klimascenario. Finansiering som allerede er forpliktet til disse sektorene, er anslått til 15–16 milliarder euro i året.2

Bloombergs anslag på 80 milliarder euro gjelder offentlige utgifter til både forebygging og reparasjoner i EU og Storbritannia i 2035. De andre anslagene gjelder investeringsbehov i EU over en lengre periode, og EEAs tall gjelder bestemte sektorer. Reparasjonsutgifter er heller ikke det samme som forebyggende investeringer. Tallene kan derfor ikke sammenlignes direkte eller tas som bevis for at investeringsgapet vil bli lukket.4212

Hva kan pengene gå til?

Vann- og flomhåndtering, skogbrannberedskap, beskyttelse mot varme og mer robuste systemer for landbruk, energi og transport er aktuelle områder ut fra risikoene europeiske klimamyndigheter peker på.217 EU-kommisjonen sa i september 2026 at den ville legge frem et samlet rammeverk for klimamotstandskraft. Kunngjøringen er ikke i seg selv et finansiert program.17

Dersom tiltakene blir til konkrete prosjekter, kan det gi oppdrag til leverandører innen blant annet prosjektering, bygg og anlegg, kjøling og forsikring. En britisk myndighetsvurdering omtaler infrastruktur, kjøling, forsikring og finansielle tjenester som deler av et større marked for klimatilpasning. Markedsanslaget derfra er imidlertid ikke et anslag over myndighetenes utgifter i EU og Storbritannia.1 Kildene gir heller ikke grunnlag for å peke ut bestemte selskaper som vinnere eller anslå inntektene deres.