Kina satser på tre former for kjernekraft for å møte økende strømbehov og samtidig arbeide mot målet om karbonnøytralitet i 2060. Men de følger ulike tidsplaner: Konvensjonelle fisjonsreaktorer er løsningen som kan bidra først. Små modulære fisjonsreaktorer er under utvikling, mens fusjon fortsatt er eksperimentell. Ingen av prosjektene fra Junhe Nuclear eller NovaFusionX leverer kommersiell strøm i dag.
10
12
14
Strømbehovet vokser raskere enn ny teknologi kan tas i bruk
Analysebyrået Wood Mackenzie anslår at kinesiske datasentre vil bruke 774 terawattimer i 2030 – omtrent fire ganger så mye som i dag og rundt 6 prosent av landets samlede strømforbruk. Veksten i kunstig intelligens er en viktig del av bakgrunnen for etterspørselen.
10
Kina har 64 reaktorer i drift og 38 under bygging. Reaktorene som bygges, representerer til sammen nær 40 gigawatt ny kapasitet. Denne utbyggingen er derfor mer relevant for strømbehovet på kort sikt enn planlagte fusjonskraftverk.
12
To oppstartsselskaper, to lengre tidshorisonter
Junhe Nuclear i Shanghai har ifølge rapporter hentet inn 300 millioner yuan. Selskapet utvikler en liten modulær fisjonsreaktor og sikter mot å sette en demonstrasjonsreaktor i drift rundt 2031. Tidligere kullkraftverk og ansatte derfra kan bli aktuelle ressurser. Årstallet er et mål – ikke et tegn på at reaktoren er godkjent eller ferdigbygd.
7
11
NovaFusionX arbeider med fusjon, en annen teknologi enn fisjon. Rapportert finansiering på 500 millioner, deretter 700 millioner og 1,2 milliarder yuan i kapitalrunder før serie A, utgjør om lag 2,4 milliarder yuan. Selskapet sikter mot sitt første plasma innen utgangen av 2026 og har omtalt 2029 som et mål for netto energiutbytte. Gründeren ønsker å korte ned en mulig vei til kommersialisering til fem–ti år. Verken første plasma eller et eksperimentelt energioverskudd betyr i seg selv at et datasenter får strøm fra anlegget.
8
14
13
Kina og USA investerer på ulike måter
Kina kan kombinere reaktorbygging med koordinert statlig investering og en omfattende nasjonal leverandørkjede. I ett omtalt kinesisk reaktorprosjekt kom over 90 prosent av utstyret fra innenlandske leverandører. En CSIS-analyse anslår at Kina mobiliserte minst 6,5 milliarder dollar i offentlige midler til fusjon i perioden 2023–2025.
16
17
I USA spiller privat kapital, blant annet fra teknologiselskaper, en større rolle i fusjonssatsingen, ved siden av føderal forskning og støtte knyttet til teknologiske milepæler. Myndighetenes veikart tar sikte på de første fusjonskraftverkene i midten av 2030-årene, men peker også på mangler innen materialer og leverandørkjeder som må løses.
15
5
6
Skillet for strømforsyningen er tid: Reaktorer som allerede er i drift eller under bygging, kan påvirke kraftnettet først. Junhes demonstrasjonsanlegg er et mål for neste tiår, mens NovaFusionXs milepæler foreløpig er forskningsmål – ikke et pålitelig bidrag til datasentrenes anslåtte strømbehov i 2030.
12
11
14