Hva skjedde da iranske missiler traff Dimona og Arad?

Iranske ballistiske missiler traff Dimona og Arad sør i Israel om kvelden 21. mars. Angrepene kom få timer etter at Irans anlegg for urananriking i Natanz var blitt angrepet. Teheran beskrev missilene som et gjengjeldelsesangrep. Selv om de to byene ligger nær Israels viktigste nukleære forskningssenter, var de rapporterte nedslagene i bebygde områder – ikke på selve anlegget. 313

Store skader og 180 skadde

Missilene traff byene i separate angrep og ødela bygninger. Redningsarbeidere meldte om skader på minst ti boligblokker i Arad. De første meldingene omtalte titalls skadde. Senere oppga Israels helsedepartement 180 skadde – 116 i Arad og 64 i Dimona. Noen var alvorlig skadet. Tallene fra de første timene og det senere tallet er oppdateringer, ikke antall som skal legges sammen. 234

Iransk statlig fjernsyn sa at angrepene var et svar på angrepet mot Natanz tidligere samme dag. Israels militære avviste ansvar for angrepet på Natanz. Irans begrunnelse for missilangrepene er dermed kjent, men landets påstand om hvem som sto bak det tidligere angrepet, er ikke fastslått. 313

Hvorfor kom missilene gjennom luftvernet?

Israels militære sa at luftvernsystemene var i drift, men ikke klarte å stanse missilene som traff Dimona og Arad. En senere analyse oppga at militæret knyttet de to mislykkede avskjæringene til ulike forhold som ikke hadde sammenheng med hverandre. Det er derfor ikke grunnlag for å slå fast én felles årsak. 211

Nedslagene reiste også spørsmål om sikkerheten ved forskningssenteret, som ligger rundt 13 kilometer utenfor Dimona. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) sa at det ikke kjente til skader på anlegget. Det ble heller ikke meldt om unormale strålingsnivåer. Disse opplysningene gjelder anlegget; de endrer ikke omfanget av skadene og personskadene i byene. 313

Del av en større krig

Israels statsminister Benjamin Netanyahu kalte det en svært vanskelig kveld og lovet å fortsette angrepene mot Iran. Hendelsene fant sted ved starten av den fjerde uken av den bredere krigen mellom USA og Israel på den ene siden og Iran på den andre. 49

USA og Iran kunngjorde 7. april en to uker lang våpenhvile knyttet til gjenåpning av Hormuzstredet. Kamphandlingene ble rapportert i stor grad å ha stanset 8. april. Da avtalen ble kunngjort, lød de ufullstendige meldingene på over 1 900 drepte i Iran, mens dødstallet i regionen samlet var på flere tusen. Dette var ikke endelige tall. Pausen førte heller ikke til en varig løsning: I september ble konflikten fortsatt omtalt som pågående. 21

Under FNs hovedforsamling i september forsvarte USAs president Donald Trump krigen og snakket om et valg mellom en avtale og å «utslette» Iran. Irans president Masoud Pezeshkian holdt en konfronterende tale, samtidig som regjeringen hans tonet ned utsiktene til samtaler. Uttalelsene viste at striden fortsatt var uløst flere måneder etter missilangrepene i mars. 1718