Derfor følger ESB lønningene før neste renteøkning

Den europeiske sentralbanken (ESB) har allerede hevet renten to ganger i 2026. Det avgjørende spørsmålet før en eventuell ny økning er ikke bare hvor lenge olje og gass forblir dyrt, men om energiregningen fører til høyere lønnskrav og mer omfattende prisøkninger. ESB ser en slik risiko, men har foreløpig ikke klare bevis for en lønns- og prisspiral.18

Hvorfor følger ESB lønningene?

Dyrere energi løfter inflasjonen direkte. Det ESB kaller andrerundeeffekter, oppstår først når sjokket også påvirker lønnsforhandlinger, bedriftenes priser og marginer eller forventningene til fremtidig inflasjon. Da kan prisveksten bli bredere og mer langvarig.18 I august steg inflasjonen i eurosonen til 3,3 prosent, nesten utelukkende drevet av energi, mens det underliggende prispresset fortsatt var moderat.6

ESB-medlem Olli Rehn har sagt at lønnsveksten er moderat, og at slike andrerundeeffekter ikke har vist seg så langt. Sjeføkonom Philip Lane har pekt på at arbeidstakere merker økte levekostnader, men at arbeidsgiverne har begrenset rom for å gi lønnstillegg som kompenserer fullt ut. Det kan forklare den svake lønnsreaksjonen hittil – ikke garantere at den forblir svak.15

Gass kan holde prispresset oppe

Ifølge Lane har en ny bølge av prisøkninger på både olje og gass gjort energisjokket mer langvarig enn ESB ventet i mars. Han regner med at inflasjonen holder seg høyere lenger, før den begynner å nærme seg sentralbankens mål fra midten av 2027.17 Samtidig ligger gasslagrene godt under historisk normale nivåer. Forsøk på å fylle dem har bidratt til høyere gasspriser, noe som kan øke kostnadene til oppvarming og strøm.8

Et langvarig energisjokk gir prisøkningene mer tid til å spre seg. Det er likevel ikke i seg selv bevis for at lønningene eller andre priser vil stige raskere.1718

Hva taler for – og imot – en ny økning?

ESB hevet styringsrentene med 0,25 prosentpoeng i september, etter en tilsvarende økning i juni. Innskuddsrenten kom dermed opp i 2,50 prosent. Bankens prognose anslår en gjennomsnittlig inflasjon på 3,0 prosent i 2026, 2,5 prosent i 2027 og 2,1 prosent i 2028.3912

Investorene har i økende grad priset inn flere renteøkninger etter oppgangen i energiprisene. ESBs visepresident Boris Vujčić understreker imidlertid at markedsforventningene i stor grad drives av energi. Sentralbanken vil vurdere et bredere sett med økonomiske tall før den bestemmer seg.17

Veksten i eurosonen har også vært sterkere enn ventet: BNP overrasket positivt i andre kvartal, og en bedriftsundersøkelse viste uventet høyere aktivitet i september. Det kan gi ESB større rom til å dempe inflasjonen, men avgjør ikke om renten bør opp igjen. Nøkkelen er fortsatt om energikostnadene slår varig ut i lønn og prisene ellers. Det foreliggende kildegrunnlaget viser ikke noen særskilt effekt fra globale veksttall på ESBs neste beslutning.187