Derfor mener USA at Australias algoritmevalg kan bli sensur

USAs kritikk av Australias foreslåtte Digital Duty of Care handler ikke bare om en innstilling i sosiale medier. Washington mener kombinasjonen av krav til hvordan strømmer skal utformes, myndighetenes definisjoner av «skade» og høye sanksjoner kan få plattformer til å begrense lovlige ytringer.

Den australske regjeringen under statsminister Anthony Albanese svarer at formålet er å gi brukerne større kontroll over egne strømmer og pålegge digitale tjenester ansvar for forutsigbare skader på nett. På tidspunktet for USAs inngripen var teksten et høringsutkast, ikke vedtatt lov. 3

USAs innvending: Sikkerhetsregler kan bli ytringskontroll

USAs ambassade i Canberra sa den hadde «alvorlige bekymringer» for at forslaget kunne bidra til sensur av beskyttet tale, også ytringer fra amerikanere.

For det første reagerer USA på det landet beskriver som rigide og standardiserte krav til plattformdesign. Sosiale medier skal etter utkastet tilby brukerne et valg: en strøm med algoritmisk anbefalt innhold, eller en strøm begrenset til kontoene brukeren selv følger. Washingtons syn er at pålagte endringer i strømmenes utforming kan påvirke hvilke stemmer og synspunkter som får rekkevidde, selv uten at enkeltinnlegg fjernes. 311

For det andre advarer USA mot vide eller uklare definisjoner av skade. Dersom plattformer risikerer ansvar eller bøter, kan de ifølge Washington få et sterkt insentiv til å moderere for mye – for eksempel ved å nedprioritere lovlig, men kontroversielt innhold. Da kan en sikkerhetsplikt i praksis utvikle seg til synspunktsbasert sensur, hevder USA. 47

Washington mener dessuten at saken ikke bare gjelder Australia. Mange av plattformene som kan bli omfattet, har hovedkontor i USA og leverer tjenester på tvers av landegrenser. Amerikanske myndigheter advarer derfor om at australske regler kan påvirke produktdesign, innholdsdistribusjon og amerikaneres ytringer på nett utenfor Australia – det de omtaler som «ekstraterritoriell sensur». 712

Dette vil Australias lovutkast kreve

Utkastet innebærer en generell plikt for ansvarlige for digitale tjenester til, så langt det er rimelig praktisk mulig, å sørge for et trygt nettmiljø. Omfanget er bredere enn vanlige sosiale nettverk: Omtale av høringsutkastet viser at det også kan omfatte blant annet nettspill og KI-chatboter. 8

Det mest synlige tiltaket for sosiale medier er valget av strøm. Brukeren skal få en algoritmisk anbefalt strøm som utgangspunkt, men kunne velge den bort og i stedet se innhold fra kontoer vedkommende følger. 311

Den videre plikten skal få selskapene til å identifisere og redusere forutsigbare skader før de oppstår, ikke bare gripe inn i etterkant. Eksempler på skader som er omtalt særlig for barn, er mobbing, pornofilmer, kvinnehat og spiseforstyrrelser. Rammeverket tar også sikte på alvorlig skadelig innhold og atferd som rammer voksne. 36

Overtredelser kan bli kostbare: Maksimal bot er oppgitt til rundt 109 millioner australske dollar. 56

Australias svar: Valgfrihet, ikke sensur

Albanese avviser USAs karakteristikk. Regjeringens politikk, kalt «My Feed, My Way», blir presentert som en måte å la australierne bestemme om algoritmiske anbefalinger skal styre hva de ser – ikke som myndighetsstyring av konkrete publiseringer. 3

Labors utgangspunkt er at digitale tjenester må ta et forebyggende ansvar når produktene deres kan utsette brukere for forutsigbare skader. Den algoritmiske strømmen blir ikke forbudt; brukeren kan fortsatt velge den. 3

De grønne opplyste at partiet ville gå gjennom detaljene i utkastet før det tok endelig stilling. Tilgjengelig omtale fastslår ikke noen senere, endelig reaksjon fra De grønne spesifikt på USAs inngripen. 3

Del av en større konflikt med amerikanske teknologiselskaper

Striden passer inn i Trump-administrasjonens bredere motstand mot utenlandske digitale skatter, bøter og reguleringer som den mener urimelig belaster amerikanske teknologiselskaper eller begrenser amerikaneres ytringsfrihet på nett. 37

Australias nylige forbud mot sosiale medier for personer under 16 år gjør også saken mer politisk betydningsfull. Tiltaket har fått internasjonal oppmerksomhet og bidratt til å gjøre Australia til en mulig modell for strengere plattformregulering. Dermed får Digital Duty of Care betydning utover en rent innenrikspolitisk australsk debatt. 3

Hva skjer videre?

Høringsfristen for utkastet var 22. september 2026. Den australske regjeringen har sagt at den forventer å legge fram et lovforslag for parlamentet senere i 2026. Det betyr at den endelige lovteksten fortsatt kan bli endret. 3

Kjernen i uenigheten er dermed klar: Australia prøver å kombinere brukerkontroll med en aktiv plikt til å forebygge skade, mens USA advarer om at sikkerhetsregler kan endre synlighet og moderering på måter som legger en demper på lovlige ytringer – også utenfor Australias grenser.