Nye grenser for barn på sosiale medier: EU, Australia og California velger ulike modeller

Myndigheter regulerer i stadig større grad ikke bare hva som kan publiseres på sosiale medier, men også hvem som kan ha konto, og hvordan tjenestene må være utformet for barn og unge. EU, Australia og California illustrerer tre tydelige, men ulike modeller: trinnvis tilgang, aldersbasert kontobegrensning og regulering av produktfunksjoner. 20

EU vil ha trinnvis tilgang

EU-kommisjonen la 17. september 2026 fram forslaget til EU KIDS Act. Forslaget innebærer at barn under 13 år ikke skal få tilgang til sosiale medier, mens 15 år blir felles minstealder i EU for å opprette og administrere en selvstendig konto.

For barn fra 13 år til de fyller 15 foreslås foreldrestyrte minikontoer med begrensede funksjoner og en tidsgrense på én time per dag. Disse kontoene skal gi tilgang til alderspassede sosiale medier og videodelingstjenester.

Forslaget legger også større ansvar på plattformenes utforming. Tjenester som brukes av mindreårige, vil måtte følge krav om innebygd sikkerhet, blant annet vern mot skadelige eller avhengighetsskapende funksjoner. Brudd kan gi bøter på opptil 6 prosent av selskapets globale årsomsetning.

Dette er foreløpig bare et forslag fra Kommisjonen, ikke gjeldende EU-lov. Det må behandles av Europaparlamentet og medlemslandene før det eventuelt kan tre i kraft.

Australia er den praktiske prøvesteinen

Australia har valgt en mer kategorisk løsning. Reglene i landets Online Safety Act krever at tilbydere av visse sosiale medier tar rimelige grep for å hindre australiere under 16 år i å ha konto. Reglene trådte i kraft 10. desember 2025. 2022

Ordningen er nå til behandling i Australias High Court, landets øverste domstol. I saken Reddit, Inc. v Commonwealth of Australia & Anor er det sentrale spørsmålet om reglene på en ulovlig måte begrenser den underforståtte konstitusjonelle friheten til politisk kommunikasjon. 20

NetChoice og Electronic Frontier Foundation (EFF) har bedt om å få uttale seg som amici curiae – sakkyndige tredjeparter – i saken. Også de viser til spørsmålet om politisk kommunikasjon. 19

Dermed blir Australia viktig langt utenfor egne grenser. Saken kan bli en tidlig test av om et bredt, aldersbasert forbud mot kontoer kan stå seg mot innvendinger knyttet til personvern og politisk deltakelse.

Ulike land, ulike aldersgrenser

Det er ingen internasjonal enighet om én fast aldersgrense. Frankrike har vedtatt en begrensning for personer under 15 år. Danmark har arbeidet med en modell for under 15 år, der foreldre kan gi enkelte barn tilgang fra 13-årsalderen. Norge har signalisert et forslag om begrensninger for personer under 16 år, mens Storbritannia har diskutert et forbud for under 16 år med mulig innføring rundt våren 2027. 11014

Forskjellene er viktige. Et absolutt kontoforbud under en bestemt alder er enkelt å forklare, men reiser vanskelige spørsmål om aldersverifisering og legitim tilgang. En trinnvis modell, slik EU foreslår, forsøker i stedet å kombinere begrenset bruk under foreldrestyring med strengere krav til tjenestene.

California regulerer mekanismene bak skjermtiden

California velger en tredje retning: å begrense funksjonene som kan oppmuntre til langvarig bruk. Guvernør Gavin Newsom undertegnet i september 2026 lovgivning som forbyr sosiale medier å gi brukere under 16 år tilgang til avhengighetsskapende funksjoner, samtidig som andre nettverntiltak for barn ble styrket.

Delstatens tidligere lov, SB 976 – Protecting Our Kids from Social Media Addiction Act – gjør det ulovlig for omfattede nettplattformer å tilby avhengighetsskapende strømmer av innhold og enkelte andre funksjoner til mindreårige uten kontrollerbart foreldresamtykke. Californias justisminister skal vedta regler om alderskontroll og foreldresamtykke innen 1. januar 2027.

En beslektet lovpakke åpner dessuten for bøter eller erstatningsansvar på opptil 1 million dollar per barn dersom store sosiale medieselskaper blir funnet uaktsomme ved skade på barn gjennom plattformene sine.

Den uløste nøkkelen: Alderskontroll uten omfattende ID-krav

Til sammen viser tiltakene et skifte: fra hovedsakelig å regulere ulovlig innhold til å regulere tilgang, anbefalinger, automatisk avspilling, varsler, innholdsstrømmer og kontodesign.

I praksis avhenger modellene av alderskontroll. Plattformene må kunne skille mellom barn og voksne for å gi ulike kontoer og funksjoner. Samtidig kan for inngripende kontrollordninger skape personvern- og tilgjengelighetsproblemer for alle brukere.

Den australske rettssaken viser den tilknyttede juridiske avveiningen: Kan brede tiltak for å beskytte barn utformes uten å legge en urimelig byrde på politisk deltakelse? 1920

Retningen er tydelig, men sluttmodellen er ikke bestemt. EUs trinnvise kontoer, Australias kontobegrensning og Californias regulering av funksjoner er tre konkurrerende oppskrifter på neste fase i politikken for barn og sosiale medier.