Derfor holder Hormuz-krisen energikrisen i live

Forstyrrelsene i olje- og gassleveransene gjennom Hormuzstredet har utviklet seg til et globalt energisjokk fordi de rammer både mengden drivstoff som når markedene og risikoen og kostnaden ved å frakte det. Sjøveien står normalt for rundt 25 prosent av den sjøbårne råoljen og om lag 20 prosent av verdens flytende naturgass (LNG). Når stredet i praksis er stengt og regional energiinfrastruktur blir angrepet, påvirkes olje, gass og raffinerte drivstoffer samtidig. 913

Derfor flytter en regional konflikt globale priser

Når en viktig eksportåre blir forstyrret, må importland og energihandlere konkurrere om alternative oljelaster og LNG-skipninger. Det gjør den tilgjengelige energien mer verdifull og øker usikkerheten om frakt, leveringstid og forsikring. Det internasjonale energibyrået IEA beskriver avbruddet i strømmen gjennom Hormuz som den største forsyningsforstyrrelsen i det globale oljemarkedets historie. 13

Oljeprisen reagerer raskt på denne typen risiko. Brent-olje endte på 101,21 dollar per fat 9. september, etter at angrep knyttet til tankskip økte frykten for svakere energiforsyning. 2 Tidligere i krisen steg Brent fra rundt 70 dollar fatet i februar til 145 dollar i april, før prisen falt tilbake til om lag 90 dollar mot slutten av august, ifølge CSIS. Det viser at prisen kan falle fra toppen uten at markedet er tilbake til normalen. 9

Hvorfor diesel kan forbli dyr selv når Brent faller

Råolje er bare én del av drivstoffregningen. Dieselprisen avhenger også av tilgang på riktige råoljekvaliteter, raffineridrift, lagerbeholdninger, frakt og balansen i markedet for mellomdestillater. Slike flaskehalser kan gjøre at diesel stiger langt mer enn referanseprisen på olje.

Forskjellen var tydelig i september: Amerikansk diesel ble handlet over 200 dollar fatet, 94 prosent over nivået før krigen, mens raffineringsmarginene for diesel i Nordvest-Europa oversteg 100 dollar fatet. 8 Et mindre fall i Brent betyr dermed ikke automatisk billigere transport, lavere kostnader for varelevering eller lavere pris ved pumpen.

Forbrukerne har merket dette hardt i enkelte markeder. The New York Times meldte 9. september at dieselprisen var nær 6 dollar per gallon, mer enn 55 prosent over nivået ved krigsutbruddet. 7 I EU nådde den vektede gjennomsnittsprisen på diesel 2,26 euro per liter 17. september, opp 38 prosent siden 27. februar. 8

Slik sprer energisjokket seg i økonomien

Drivstoff- og gasspriser påvirker transport, matdistribusjon, industriproduksjon og husholdningenes energiregninger. Derfor kan et energisjokk gi høyere inflasjon også i land som ikke kjøper energi direkte fra Gulfen.

Regjeringer kan dempe den umiddelbare virkningen med lavere drivstoffavgifter, pristiltak, målrettet støtte eller billigere kollektivtransport. Men kostnaden forsvinner ikke – den flyttes. Husholdningene kan betale mindre der og da, mens staten tar en større del av regningen. IMF har rådet myndigheter til å styre energietterspørselen blant annet gjennom subsidiert kollektivtransport og mer hjemmekontor. 5

Høyere energikostnader kompliserer også pengepolitikken. Dersom energidrevet inflasjon blir varig, kan sentralbankene få mindre rom til å kutte rentene raskt. Samtidig kan stater som finansierer store støtteordninger møte høyere lånekostnader. Reuters skrev at oljeprisen over 100 dollar igjen har økt frykten for inflasjon og høyere energiutgifter for både bedrifter og forbrukere. 4

Hvorfor kull kan få en renessanse i en forsyningskrise

Gassmangel og ustabile LNG-priser kan få myndigheter og kraftselskaper til å bruke mer kullkraft der anlegg og kulltilgang finnes. Den kortsiktige begrunnelsen er forsyningssikkerhet: å holde strømnettet stabilt, spare knapp gass og redusere risikoen for strømbrudd.

IEAs oversikt over krisetiltak viser at flere land har fremmet brenselsbytte som svar på forstyrrelsene, i noen tilfeller fra gasskraft til kullkraft. Andre har satset på mer fornybar energi og raskere elektrifisering. Det betyr ikke nødvendigvis at klimamålene er oppgitt. Men i en akutt forsyningskrise kan stabil strømforsyning og overkommelige priser veie tyngre enn utslippskutt på kort sikt.

Europas sårbarhet før vinteren

Europa må fylle gasslagrene før vinteren, samtidig som regionen konkurrerer om LNG i et stramt verdensmarked. Det avgjørende er ikke bare lagernivået i prosent, men om nok gass kan sikres uten å presse prisene ytterligere opp.

EU-kommisjonen har gitt land anledning til å fylle lagrene under EUs mål på 90 prosent, ettersom LNG fra Gulfen i økende grad blir omdirigert til Asia, ifølge Euronews. Tidligere analyser advarte også om at et langvarig avbrudd kan gi uvanlig lave europeiske lagre ved slutten av vinteren og svakere oppfylling mot slutten av oktober.

Lave lagre gjør hver ekstra LNG-last mer verdifull og gir mindre sikkerhetsmargin dersom det kommer en ny kuldeperiode, flere problemer i skipsfarten eller sterkere asiatisk etterspørsel. Derfor kan presset i gassmarkedet fortsette selv når oljefutures faller.

Hvorfor diplomati og lavere Brent ikke er nok

Et fall i Brent tyder på at markedet vurderer den mest akutte risikoen som noe lavere enn på toppen. Det beviser ikke at den fysiske energiflyten er normalisert. Olje, diesel og LNG kan fortsatt være dyre så lenge tanktrafikk, forsikring, raffineriråvarer og gassleveranser er forstyrret.

For myndighetene krever en avvikling av krisetiltak mer enn innledende diplomatiske kontakter. De trenger tegn på varig og trygg passasje gjennom stredet, pålitelig skipsfart og forsikring, samt gjenopprettede energileveranser. Så lenge dette ikke er på plass, har både myndigheter og bedrifter grunn til å holde beredskapsplaner for drivstoff, sikre alternative leverandører og skjerme forbrukerne mot de bråeste prishoppene.

Hovedpoenget er at dette ikke bare handler om oljeprisen. Krisen er en sammenvevd forstyrrelse i råolje, LNG, raffinerte drivstoffer og maritim logistikk – og disse kreftene kan vare lenger enn et midlertidig fall i Brent-prisen. 913