EU KIDS Act: Dette kan de foreslåtte reglene bety for barn på nett

EU-kommisjonens foreslåtte EU KIDS Act skal gi felles aldersregler for sosiale medier i EU og pålegge digitale tjenester som brukes av barn, å være tryggere allerede i utformingen. Kommisjonen la fram forslaget 17. september. Det er foreløpig bare et lovforslag: EU-parlamentet og EUs medlemsland må fortsatt forhandle fram og vedta en endelig tekst. 1617

Tre trinn for tilgang til sosiale medier

Forslaget skiller mellom ulike aldersgrupper, i stedet for å behandle alle under 18 likt:

• Under 13 år: Ingen tilgang til sosiale medier. Barn kan likevel bruke barnevennlige videodelingstjenester gjennom en konto som styres av forelder eller verge. 2
• 13 og 14 år: Tilgang via en foreldrestyrt minikonto med begrensede funksjoner og en daglig tidsgrense på én time. 2517
• Fra 15 år: Mindreårige kan opprette selvstendige kontoer på sosiale medier, men leverandørene må tilby kontoer med innebygd beskyttelse. 117

Kommisjonens mål er å samordne regler som ellers kan bli ulike fra EU-land til EU-land, og samtidig redusere risikoen for barns personvern, trygghet og sikkerhet på tjenester som kan innebære særskilt risiko.

Ikke bare sosiale medier

KIDS Act er foreslått å gjelde langt mer enn tradisjonelle sosiale nettverk. Kravene til barnevern skal omfatte tjenester som brukes av mindreårige, blant annet videodelingsplattformer, nettspill, KI-kompanjonger, chatteboter og appbutikker. 217

Dermed handler forslaget ikke bare om hvem som kan åpne en konto, men også om hvordan digitale produkter utformes og tilbys brukere under 18 år.

Plattformene må endre designet

Et sentralt grep i forslaget er å flytte mer av ansvaret over på tjenesteleverandørene. I stedet for at myndighetene først må påvise skade i etterkant, må selskapene kunne dokumentere at tjenestene deres er alderspassende og trygge fra starten av. 117

Blant de foreslåtte begrensningene er funksjoner og praksiser som kan drive fram overdreven bruk eller utsette barn for uønsket kontakt:

• endeløs scrolling uten pauser;
• belønningsmekanismer eller «triks» som skal øke engasjementet;
• pushvarsler i nattetimene;
• uoppfordret kontakt fra fremmede;
• anbefalingsfeeder basert på profilering og personlig tilpasset reklame for barn; og
• kjøpsfeller rettet mot mindreårige. 517

Forslaget er derfor mer enn en aldersgrense. Det retter seg også mot produktvalg som kan maksimere oppmerksomhet eller inntekter på bekostning av barns trygghet.

Egen regulering av KI-kompanjonger og chatteboter

KI-kompanjonger og chatteboter får særskilte regler. For mindreårige skal slike funksjoner være slått av som standard, og utforming som etterligner mellommenneskelige relasjoner på en måte som kan skape følelsesmessig avhengighet, skal forbys. 517

Ved brudd på enkelte plikter for KI-kompanjonger og generelle samtaleboter åpner utkastet for administrative bøter på inntil 6 % av leverandørens samlede globale årsomsetning.

Hva skjer videre?

Kommisjonen har vedtatt og oversendt et forslag, men det er ikke en ferdig EU-forordning. EU-parlamentet og Rådet – der medlemslandenes regjeringer er representert – skal nå behandle og forhandle om teksten. Aldersgrensene, virkeområdet, metoden for alderskontroll, håndhevingen og de konkrete pliktene kan alle bli endret før en eventuell lov trer i kraft. 6

Det er den viktigste reservasjonen: Reglene som omtales nå, er foreslåtte regler – ikke gjeldende rett.

Alderskontroll og forretningsmodeller blir stridstemaer

Aldersgrensene vil trolig bli omstridt. Kritikere peker på at alderssperrer kan være vanskelige å håndheve, kan få barn til å oppgi feil alder og kan gjøre det nødvendig med inngripende systemer for aldersbekreftelse. Det er også reist bekymring for at brede plikter kan få utilsiktede følger for svært ulike typer digitale tjenester.

En beslektet innvending er at aldersgrenser retter oppmerksomheten mot barns tilgang, uten i tilstrekkelig grad å endre plattformenes grunnleggende insentiver knyttet til engasjement, data og annonsering. KIDS Act svarer delvis på dette gjennom foreslåtte forbud mot avhengighetsskapende funksjoner, profileringsbaserte feeder og personlig reklame for mindreårige. Om disse tiltakene blir stående, og hvordan de eventuelt skal håndheves, blir sentralt i den videre lovbehandlingen. 517

Spørsmål om rådgivere og internasjonale sammenligninger

Kommisjonen opplyser at forarbeidet involverte eksperter, samt representanter for bransjen, foreldre og unge. 2 Kildematerialet her underbygger ikke konkrete påstander om enkeltpersoners bånd til teknologibransjen, interessekonflikter eller kritikkverdig opptreden. Det er derfor ikke grunnlag for å trekke sterkere konklusjoner.

Barns nettsikkerhet og aldersbaserte tilgangsregler diskuteres også utenfor EU. Kildene som foreligger her, gir imidlertid ikke et detaljert nok sammenligningsgrunnlag for å beskrive konkrete tiltak i enkeltland. Det klareste er at EU-forslaget inngår i en bredere politisk dreining mot sterkere vern av barn på nett, samtidig som vanskelige spørsmål om personvern, praktisk gjennomføring og plattformansvar fortsatt står åpne.