NOAA varsler svært sterk El Niño: Dette kan skje med matpriser og inflasjon

NOAAs varsel peker mot en betydelig, men ikke sikker, risiko for et nytt tilbudssjokk i matmarkedene. En svært sterk El Niño kan gjøre landbruksprisene både høyere og mer volatile, øke kostnadene ved matimport og gjødsel og forsinke nedgangen i inflasjonen. Virkningene vil imidlertid variere kraftig mellom regioner og avlinger, og de globale kornforsyningene gir fortsatt en viss støtdemper. 113

Hvor sterk kan El Niño bli?

Den amerikanske vær- og klimatjenesten NOAA vurderer at det er over 90 prosent sannsynlighet for en svært sterk El Niño gjennom høsten og vinteren 2026–27 på den nordlige halvkule. For tremånedersperioden oktober–desember er sannsynligheten 75 prosent for en episode av historisk styrke – altså sterkere enn tidligere El Niño-hendelser i statistikken tilbake til 1950. 14

NOAAs hovedscenario er at El Niño varer til perioden mars–mai 2027. Samtidig anslås det 55 prosent sannsynlighet for ENSO-nøytrale forhold – verken El Niño eller La Niña – allerede i april–juni. En forlengelse langt inn i 2027 er derfor mulig, men ikke det mest sannsynlige utfallet. 14

Matvarer: Risiko for både tørke og flom

El Niño endrer temperatur- og nedbørsmønstre. Det kan gi tørkerisiko i deler av Sørøst-Asia, Australia, det sørlige Afrika og enkelte latinamerikanske produsentområder, mens andre steder kan oppleve flom. Dermed øker oppsiderisikoen for priser på blant annet ris, sukker, soyabønner, mais og hvete – uten at alle regioner nødvendigvis rammes likt. Enkelte produsenter kan også få gunstigere vekstforhold.

Ris fremstår som særlig viktig. FAO har redusert prognosen for global risproduksjon i 2026/27 til 553,1 millioner tonn, 1,9 prosent under den reviderte prognosen for sesongen før. Samtidig anslår organisasjonen den samlede kornproduksjonen i 2026 til 2,98 milliarder tonn, fortsatt den nest største avlingen som er registrert. 13

Det store kornvolumet er et sentralt motargument mot de mest dramatiske scenariene. Lokale tap kan bli alvorlige, men det betyr ikke automatisk en global matkrise.

Når energi, gjødsel og frakt forsterker været

El Niño er bare én del av risikobildet. Høyere olje- og gasspriser, forstyrrelser i sjøtransport og begrenset tilgang på gjødsel kan forsterke virkningen av svake avlinger. Verdensbanken har rapportert at urea-prisen steg kraftig i forbindelse med konflikten i Midtøsten. Dyrere gjødsel kan få konsekvenser med forsinkelse dersom bønder bruker mindre gjødsel og avlingene dermed svekkes. 12

Verdensbankens basisanslag er en økning på om lag 2,5 prosent i de globale råvareprisene på mat. Banken understreker imidlertid at El Niño, energi- og gjødselkostnader, økt etterspørsel etter biodrivstoff og eksportrestriksjoner kan gi et langt svakere utfall enn dette basisanslaget. 12

Inflasjon: Mest krevende for importavhengige land

JPMorgans scenarioanalyser anslår at en super El Niño alene kan løfte toppen i global matinflasjon med om lag 0,7 prosentpoeng. Kombinert med et oljesjokk og forstyrrelser knyttet til regionale konflikter, anslår banken 1,3–1,5 prosentpoeng og matinflasjon rundt 5 prosent tidlig i 2027. Dette er betingede scenarier, ikke offisielle prognoser. 57

Banken anslår også at kombinasjonen av El Niño og dyrere olje kan legge rundt 0,3 prosentpoeng til global samlet inflasjon. 5 Belastningen kan bli størst i lav- og mellominntektsland, der mat og drivstoff ofte utgjør en større del av husholdningenes forbruk. Svakere valutaer kan dessuten gjøre importert mat enda dyrere.

For sentralbanker i slike økonomier kan dette skape et vanskelig valg: Renten kan måtte holdes høyere, eller settes opp, selv om veksten er svak. I rike økonomier vil sentralbanker oftere kunne se gjennom en kortvarig matprissjokk, med mindre det sprer seg til lønninger og inflasjonsforventninger.

Markedene kan reagere før vareknappheten oppstår

Termin- og opsjonsmarkedene for landbruksvarer kan prise inn værfaren lenge før faktiske mangler blir synlige. Det peker mot periodevise prisrykk og høyere svingninger, snarere enn nødvendigvis en langvarig og bred prisoppgang.

De mest utsatte er konsentrerte nettoimportører av mat, matprodusenter uten prissikring, husdyrprodusenter som rammes av dyrere fôr, og selskaper som er avhengige av gjødsel eller sårbare skipsruter. Produsenter i områder med gunstig nedbør kan på den annen side få både bedre avlinger og høyere priser.

Den humanitære risikoen

De mest alvorlige følgene vil ramme husholdninger som allerede lever med konflikt, tørke, høy gjeld eller svak valuta. Ris er en basisvare i mange lavinntektsland i Asia og Afrika. Produksjonssvikt eller eksportrestriksjoner kan derfor raskt svekke tilgang og kjøpekraft. Verdensbanken har advart om at El Niño-relaterte fall i risproduksjonen kan bli betydelige i berørte områder, særlig i Sør-Asia, det sørlige Afrika og deler av Øst-Asia. 6

Når matprisene stiger, får humanitære organisasjoner dessuten mindre rekkevidde for samme bistandsbudsjett.

Hva kan dempe sjokket?

Utfallet kan bli mildere dersom globale kornlagre holder seg høye, bønder tilpasser seg raskt, værforholdene er gode hos nøkkelprodusenter, oljeprisene faller og flyten av gjødsel og skipsfart normaliseres. En overgang mot ENSO-nøytrale forhold våren 2027 vil også kunne redusere presset. 113

Hovedrisikoen er derfor ikke at El Niño alene utløser en verdensomspennende matkrise. Det er at klimahendelsen sammenfaller med dyre energivarer, knappere gjødsel, fraktforstyrrelser og geopolitisk uro – slik at lokale avlingsproblemer utvikler seg til bredere matvareinflasjon og humanitær belastning.