JPMorgan ser ingen klar slutt på krigen – og dermed heller ingen klar oljepris

JPMorgans erkjennelse er først og fremst et varsel om at oljeprisen ikke lenger først og fremst kan forklares med vanlige anslag for tilbud og etterspørsel. Markedet forsøker i stedet å prise et militært og politisk sluttspill ingen kan angi med særlig sikkerhet. Etter mer enn seks måneder med krig sier bankens analytikere at veien mot en avslutning er stadig vanskeligere å forutsi. 17

Det sier også noe om de økonomiske grensene markedet antok ville begrense konflikten. Når disse grensene er passert uten en varig avtale eller sikker gjenåpning av energirutene, er det ikke forsvarlig å behandle et raskt fall tilbake til prisene før krigen som hovedscenario.

Et oljemarked med lite sikkerhetsmargin

Den internasjonale energiorganisasjonen IEA anslår at global oljeforsyning i 2026 i gjennomsnitt vil bli 100,7 millioner fat per dag. Det er 5,7 millioner fat per dag lavere enn i 2025. Samtidig er forventningen om full gjenoppretting av oljeproduksjonen i Gulfen skjøvet til 2027, og lagrene har falt. 1

Det betyr at markedet har mindre buffer dersom enda en eksportvei, et raffineri eller en produksjonsenhet blir satt ut av spill. IEA har tidligere knyttet underskuddet til blant annet stengingen av Hormuzstredet, blokkaden av iransk eksport, angrep rundt Bab el-Mandeb og lavere eksport av kasakhisk CPC Blend. 5

Sårbarheten er ikke begrenset til selve råoljen. En forstyrrelse i en rørledning eller på en eksportterminal kan gjøre det vanskeligere å flytte fat dit de trengs. Angrep og trusler rundt Bab el-Mandeb kan forsinke eller omdirigere skipsfart gjennom Rødehavet. Samtidig kan angrep på raffinerier redusere tilgangen på ferdig drivstoff, selv om råolje fortsatt finnes i markedet.

Diesel gjør energisjokket bredere

Dyr olje er synlig for forbrukerne ved pumpen, men diesel kan få enda bredere økonomiske følger. Drivstoffet brukes i varetransport, landbruk, anlegg, industri og deler av oppvarmingen. Høyere dieselkostnader kan derfor spre seg videre til fraktpriser, matvarer og tjenester.

Det øker faren for såkalte andre-runde-effekter: Bedrifter setter opp priser for å dekke kostnader, og lønnskrav kan tilpasses et høyere prisnivå. Resultatet kan bli inflasjon som holder seg oppe selv om økonomisk aktivitet svekkes.

Sentralbankene møter et vanskelig valg

For Bank of England har krigen gjort rentebildet mer komplisert. Banken har holdt styringsrenten på 3,75 prosent, men har samtidig sagt at en eskalering kan gjøre renteøkninger nødvendige. 3 Ved møtet i juli stemte tre av de ni medlemmene i pengepolitisk komité for å heve renten til 4 prosent. 4

Dette er den klassiske stagflasjonsutfordringen: Sentralbanken kan bli nødt til å holde pengepolitikken stram, eller til og med stramme inn mer, for å hindre at inflasjonen fester seg – samtidig som høye energikostnader demper veksten.

En våpenhvileoverskrift er ikke nødvendigvis nok

Derfor er det ikke gitt at en politisk erklæring om en snarlig slutt på krigen vil få oljeprisen til å falle kraftig og varig. Markedet vil trolig kreve tegn på at skip kan seile trygt, at forsikring og logistikk fungerer, at rørledninger og terminaler er operative, at produksjonen er tilbake, og at angrep fra væpnede grupper har opphørt.

Så lenge disse forholdene er uavklarte, vil oljeprisen bære en risikopremie knyttet til geopolitikk og fysisk forsyning. JPMorgans budskap er dermed ikke bare at prognoser er vanskelige: Det er at markedet mangler en troverdig og målbar vei tilbake til normal drift. 17