Saudi-Arabias henvendelse til allierte handler først og fremst om utholdenhet i luftforsvaret. Gjentatte angrep med droner og missiler fra de Iran-støttede Houthi-styrkene i Jemen har tæret på beholdningen av avskjæringsmissiler, samtidig som trusselen har utvidet seg fra grenseområdene til byer, militære mål og energianlegg i kongedømmet.
6
7
Ber fire land om støtte
Ifølge regionale tjenestepersoner har Riyadh bedt Frankrike, Storbritannia, Pakistan og Egypt om å utplassere luftvern eller på annen måte styrke forsvaret mot droner og missiler. USA, landets viktigste våpenleverandør og allierte, skal selv ha fått mindre tilgjengelige lagre av avskjæringsmissiler og har vært tilbakeholden med å gå direkte inn i kampene.
6
7
Det forklarer hvorfor Saudi-Arabia søker flere parallelle, bilaterale løsninger. Den såkalte Mekka-forsvarsavtalen mellom Saudi-Arabia, Tyrkia og Pakistan gir en politisk ramme for gjensidig forsvar, men innebærer ikke i seg selv en ferdig integrert luftvernkommando eller umiddelbar tilgang til nye missiler.
3
10
Mekka ble en «rød linje»
Saudiarabisk luftvern skjøt ned en Houthi-drone sør for Mekka før den kom inn i forbudt luftrom over den hellige byen. Den saudi-ledede koalisjonen sa at sikkerheten rundt islams helligste steder og pilegrimene er en rød linje.
19
Houthi-bevegelsen avviser at dronen var på vei mot Mekka og sier at dens operasjoner retter seg mot oljeanlegg og militærbaser.
15 Uavhengig av hva som var det planlagte målet, ga hendelsen konflikten en langt mer sensitiv dimensjon: Et angrep som oppfattes som rettet mot Mekka kan utløse kraftigere religiøse og regionale reaksjoner enn angrep på militære eller økonomiske mål alene.
Oljerørledning og skipsrute under press
Risikoen gjelder ikke bare saudisk territorium. Bab el-Mandeb-stredet ved innløpet til Rødehavet er en sentral flaskehals for internasjonal sjøfart. Houthi-styrkenes rapporterte fremrykning til Perim, også kjent som Mayun, øker presset rundt denne ruten.
14
16
Samtidig ble Saudi-Arabias øst–vest-rørledning stengt som et sikkerhetstiltak etter et droneangrep. Rørledningen er viktig fordi den kan frakte råolje mot Rødehavet og dermed gi en alternativ eksportvei til Persiabukta. Reparasjoner kan gjøre at store deler av anlegget blir ute av drift i flere uker, ifølge regionale tjenestepersoner.
16
18
Dersom skip må omdirigeres eller møter høyere forsikrings- og fraktkostnader, kan leveranser forsinkes. Vedvarende begrensninger på rørledningen og uro i Bab el-Mandeb vil også kunne skape oppadgående press og større svingninger i energiprisene.
14
18
Storbritannia tilbyr rådgivere, men ikke kamptropper
Storbritannia har fordømt Houthi-eskaleringen i FNs sikkerhetsråd og sagt at gruppen bærer ansvaret for angrep som truer Saudi-Arabia, internasjonal skipsfart og regional stabilitet.
Rapportering tyder på at London har gått med på å sende militære rådgivere og vurderer videre saudiske ønsker om støtte. Dette skal blant annet gjelde operativ hjelp mot Houthi-framrykk mot Bab el-Mandeb og beskyttelse av oljeinfrastruktur. Det er ikke rapportert om noen britisk beslutning om å sende kampstyrker.
Diplomati i skyggen av eskaleringen
Samtidig pågår forsøk på å finne en diplomatisk utvei. Oman har tradisjonelt hatt en rolle som kanal for samtaler i regionen, mens Kina har hatt direkte kontakt med Houthi-bevegelsen i forbindelse med skipsfarten. Men materialet gir ikke grunnlag for å si at en varig avtale er nær.
11
De amerikanske reiserådene illustrerer hvor bred risikoen er blitt: USA har Saudi-Arabia på nivå 3, «vurder å reise på nytt», med henvisning blant annet til væpnet konflikt, terrorisme og risiko for drone- og missilangrep. Oman er også på nivå 3 på grunn av terrorisme og væpnet konflikt.
Det sentrale spørsmålet er derfor ikke bare om Saudi-Arabia får flere luftvernressurser raskt nok. Konflikten berører nå sikkerheten rundt hellige steder, landets oljeeksport og en av verdens viktigste sjøveier – og kan dermed få konsekvenser langt utenfor Jemen og Den arabiske halvøy.