Giorgia Meloni mener Russlands gjentatte provokasjoner i Europa viser «en form for nervøsitet» i Moskva. Etter hennes vurdering er dette et forsøk på å flytte oppmerksomheten bort fra krigen i Ukraina, som ikke utvikler seg slik Kreml hadde forventet. Samtidig understreket den italienske statsministeren at Romas Ukraina-linje «aldri har vaklet»: Et land som vil ha innflytelse, må etter hennes syn være tydelig og konsekvent.
14
Salvini-møte endrer ikke Romas linje
Meloni avfeide som udramatisk at visestatsminister Matteo Salvini møtte Russlands ambassadør i Milano. Hun sa også at det ikke finnes et absolutt juridisk forbud mot at italienske selskaper opererer i Russland, så lenge de etterlever sanksjonene. Ingen av delene endrer ifølge henne italiensk utenrikspolitikk eller støtten til Kyiv.
14
Italia har formelt åpnet for å videreføre militær støtte til Ukraina gjennom 2026.
5 Påstander om en ny bistandspakke på om lag 3 milliarder euro – med blant annet SAMP/T NG-luftvern, Aster 30-avskjæringsmissiler og langtrekkende radarer – må imidlertid behandles med varsomhet. Forsvarsminister Guido Crosetto sa i slutten av august at en slik 13. pakke ennå ikke var vedtatt som et formelt tiltak.
15
Dronehendelser setter hybridtrusselen i sentrum
- september skjøt et italiensk NATO-fly, utplassert i Litauen, ned en drone som hadde kommet inn i litauisk luftrom. Crosetto sa at den «mest sannsynlig» kom fra Russland. Både opprinnelsen og dronetypen – den er omtalt som en Gerbera – er fortsatt vurderinger, ikke offentlig bekreftede tekniske funn.
2
Tyskland har på sin side direkte anklaget Russland for det mislykkede forsøket på et droneangrep med sprengstoff ved Leipzig lufthavn. Berlin beskriver hendelsen som del av en systematisk russisk hybridkampanje, mens Moskva avviser ansvar. EU kalte Leipzig-saken en opptrapping på EU-territorium, og både EU og NATO varslet økt press og sterkere mottiltak.
7
8
Sett under ett forsterker sakene Europas bekymring for at Russland kombinerer den konvensjonelle krigen i Ukraina med tiltak under terskelen for åpen militær konfrontasjon: krenkelser av luftrom, sabotasje og angrep mot kritisk transportinfrastruktur. Målet kan være å teste NATOs beredskap, skremme regjeringer og svekke samholdet mellom allierte uten nødvendigvis å utløse en vanlig krig mellom landene.
Derfor dreier den europeiske responsen seg i økende grad om raskere luftvern og antidronetiltak, bedre etterretning og evne til å fastslå ansvar, mer robust infrastruktur og samordnede diplomatiske og økonomiske konsekvenser – fremfor å behandle hver hendelse som et enkeltstående tilfelle.
1
7