Fed-renteheving ventet: Det var risikoene som kunne ryste markedene

En renteheving på 25 basispunkter – altså 0,25 prosentpoeng – fremsto som svært sannsynlig før Federal Reserves rentebeslutning 16. september. Rentemarkedet priset inn 94,5 prosent sannsynlighet for at styringsrenten ville løftes fra 3,50–3,75 prosent til 3,75–4,00 prosent, den første heving siden 2023. 2

Det som kunne skape de største markedsbevegelsene, var derfor ikke selve kvartpoenget. Investorene lette etter svar på om Fed-sjef Kevin Warsh ville varsle ytterligere innstramming, i en situasjon med dyrere olje, vedvarende inflasjon, stigende statlig lånebehov og høyere lange renter.

Aksjemarkedene ble mer forsiktige

Stemningen var defensiv 15. september. Dow Jones falt 0,63 prosent, S&P 500 0,45 prosent og Nasdaq 0,78 prosent. I Asia var Hang Seng i Hongkong ned 1,0 prosent, Shanghai-børsen falt 0,54 prosent, mens Nikkei i Japan var så vidt lavere.

Likevel var dette ikke et bredt panikksalg. S&P 500 lå fortsatt under 3 prosent under rekordnivået fra 13. august. Det tydet på at investorene fortsatt stolte på robust økonomi og forventninger om inntjeningsvekst, men at appetitten på risiko var svekket.

Olje og statsgjeld presset rentene opp

Oljeprisen gjorde inflasjonsbildet vanskeligere. Brent-olje hadde nådd 109,97 dollar fatet, det høyeste nivået på fire måneder, etter et kraftig hopp, før prisen falt tilbake til rundt 104,49 dollar. Uro knyttet til energiforsyningen i Midtøsten holdt likevel oljeprisen høy.

Dyrere energi kan løfte prisveksten direkte og, dersom det vedvarer, spre seg til øvrige priser og lønn. Samtidig bidro store statlige lånebehov til høyere obligasjonsrenter. Renten på amerikanske tiårige statsobligasjoner var oppe i 5,041 prosent, det høyeste nivået siden 2007, før den trakk noe tilbake. Den gjennomsnittlige tiårsrenten i G7-landene steg til 4,285 prosent, det høyeste nivået siden midten av 2008.

For markedet betydde dette strammere finansielle vilkår allerede før et eventuelt Fed-vedtak. Høyere lange renter øker lånekostnadene for stater, bedrifter og husholdninger – og gjør særlig høyt prisede vekstaksjer mer sårbare.

Warsh sto overfor en test av uavhengighet og troverdighet

Warsh befant seg i en uvanlig politisk krevende situasjon. President Donald Trump hadde valgt ham med en uttalt forventning om lavere renter, og presset offentlig på Fed for rentekutt. En renteheving ville derfor kunne vise at sentralbanken handlet uavhengig av Det hvite hus, men også skjerpe den politiske konflikten. 25

På den andre siden kunne det å la være å heve etter stramme signaler om inflasjonen forsterke tvilen om Feds vilje til å få prisveksten ned. Warsh hadde tidligere pekt på at økonomien så ut til å ha styrket seg. 1

Den tidligere Fed-guvernøren Stephen Miran argumenterte imidlertid for at en heving kunne være forhastet. Han mente at nyere inflasjonstall kunne være påvirket av måleforhold og senere bli revidert.

Ordene etter vedtaket kunne bli viktigst

Siden en heving i stor grad allerede var innregnet, ville markedets reaksjon avhenge av detaljene: formuleringene i rentemeldingen, eventuelle dissenter i avstemningen, prognosene og Warshs pressekonferanse.

Et tydelig signal om flere rentehevinger kunne i første omgang sende lange renter høyere og aksjer lavere. En mindre stram tone kunne gi motsatt effekt. Dersom markedet samtidig begynte å tvile på Feds politiske uavhengighet eller inflasjonstroverdighet, kunne dollaren svekkes selv etter en renteheving, fordi investorene ville revurdere den videre rentebanen.

Historisk har aksjer ofte klart seg godt gjennom innstrammingsperioder når Fed lykkes med å dempe inflasjonen uten å utløse resesjon. Utfallet har vært langt svakere når høyere renter avdekker finansielle ubalanser, for høye verdsettelser eller leder til et økonomisk tilbakeslag. Med renter allerede på vei kraftig opp, var risikoen at investorene ville oppfatte denne fasen som mer enn en normalisering av pengepolitikken.

Lav aksjerisikopremie var et ekstra varsel

S&P 500s aksjerisikopremie – den forventede meravkastningen investorene krever for å eie aksjer fremfor amerikanske statsobligasjoner – var nær sitt laveste nivå siden dotcom-perioden, ifølge omtale av Feds juli-referat.

Når tiårsrenten ligger rundt eller over 5 prosent, får investorene relativt lite ekstra betalt for å ta aksjerisiko. Det gjør både dyre vekstaksjer og den brede indeksen mer utsatt for selv moderate oppganger i realrentene, svakere resultater fra selskapene eller signaler om en mer langvarig rentehevingssyklus.