Kinas sikkerhetssjef advarer: KI kan drive politiske rykter og cybertrusler

Kinas statssikkerhetsminister Chen Yixin fremstiller kunstig intelligens som langt mer enn et spørsmål om teknologipolitikk. I hans analyse kan KI brukes til å svekke politisk stabilitet, ramme kritisk infrastruktur og gjøre Kina mer sårbart for utenlandsk teknologisk innflytelse. 16

KI som et politisk sikkerhetsverktøy

Chen skrev at «fiendtlige krefter» og aktører med skjulte hensikter kan misbruke generativ KI til å dikte opp politiske rykter, spre skadelig informasjon og oppildne til konfrontasjon. Han omtaler dette som opinionskrig og kognitiv krigføring mot Kina, med følger for landets politiske, institusjonelle og ideologiske sikkerhet. 4611

Hovedpoenget er skala. Syntetisk tekst, bilder, lyd og video kan gjøre villedende innhold både billigere å produsere og enklere å tilpasse bestemte målgrupper. I ministerens framstilling kan påvirkningsoperasjoner dermed gjennomføres i stort omfang og undergrave sosial orden eller tilliten til institusjoner. 24

Dette samsvarer med Kinas pågående kampanje mot KI-generert feilinformasjon, identitetsetterligning, voldelig eller vulgært innhold og annet skadelig materiale. Cyberspace Administration of China har opplyst at kampanjen i 2026 også retter seg mot mangler ved modellregistrering og sikkerhetsvurderinger, utrygge treningsdata, dataforgiftning og manglende merking av syntetisk innhold. 17

Hvorfor han pekte på amerikanske modeller

Chen nevnte ifølge omtale av den kinesiske teksten Anthropics Claude Mythos og OpenAIs GPT-5.5-Cyber i en advarsel om Kinas kritiske informasjonsinfrastruktur. Varslet knyttet modellene til at KI kan øke effektiviteten i sårbarhetsleting og utvikling av skadevare. 7

Dette er en påstand om mulig kapasitet og risiko for misbruk – ikke dokumentasjon på at selskapene eller modellene har gjennomført et angrep. Én rapport understreker at Chen ikke anklaget noen av modellene for å ha blitt brukt i angrep mot Kina. 11

Sikkerhetsargumentet handler dessuten om mer enn desinformasjon. Chen advarte om KI-risikoer for kritisk infrastruktur, databeskyttelse og krigføring, mens annen omtale trekker fram storstilte datainnbrudd og teknologisk monopolisering. 912 I praksis behandler kinesiske myndigheter kraftige utenlandske KI-systemer som mulige verktøy for cyberoperasjoner, automatisert innsamling, analyse eller profilering dersom motstandere tar dem i bruk.

Teknologisk selvstendighet som svar

Chens foreslåtte tiltak begrenser seg ikke til innholdsmoderering eller cyberforsvar. Han etterlyste sterkere investeringer i kinesiske KI-selskaper, regnekraft, data og avanserte brikker, slik at Kina kan kontrollere kjerneteknologiene selv. 13

Dermed blir KI-forsyningskjeden et nasjonalt sikkerhetsspørsmål. Avhengighet av utenlandske modeller, skytjenester eller avanserte halvledere kan framstilles som en strategisk sårbarhet, særlig mens USA begrenser salget av avanserte brikker og utstyr til brikkeproduksjon til Kina. Chen beskrev også KI som en ny arena for stormaktsrivalisering. 3

Beijing avviser amerikanske forslag om å bremse KI

Advarselen kommer parallelt med en offentlig strid om hvordan KI-sikkerhet bør styres. Anthropics toppsjef Dario Amodei har bedt om lavere tempo i utviklingen av de mest avanserte KI-modellene, og argumentert for å opprettholde restriksjoner på Kinas tilgang til de mest avanserte brikkene og produksjonsutstyret.

Den statsstøttede kinesiske avisen Global Times omtalte forslaget som en «kaldkrigsoppskrift», snarere enn en nøytral sikkerhetsagenda. Kinas utenriksdepartement kritiserte også det det kalte fryktspredning, konfrontasjon og hensynsløs konkurranse.

Uenigheten viser at begge parter bruker språket om KI-sikkerhet, men vektlegger ulike farer. Beijings offentlige argument kombinerer risiko for misbruk med politisk stabilitet, datasikkerhet og tilgang til teknologi. Den amerikanske debatten, slik den framgår av de omtalte forslagene og reaksjonene, er også knyttet til å beholde et teknologisk forsprang på Kina og håndtere risikoen ved svært kraftige modeller.

Hva dette kan bety for KI-samtaler mellom USA og Kina

KI-dialog ble omtalt som et ønsket kinesisk resultat før toppmøtet mellom Donald Trump og Xi Jinping 24. september, men en tjenesteperson i Det hvite hus sa at det ikke var planlagt noe KI-relatert møte i midten av september. Trump har samtidig tonet ned krav om sterkere KI-sikkerhetstiltak og argumentert med at USA må beholde forspranget på Kina.

Det gjør en ambisiøs felles avtale om å bremse utviklingen av avansert KI lite sannsynlig. Et mer realistisk område for kontakt er avgrenset risikohåndtering: samtaler om cybermisbruk, skadevirkninger av syntetiske medier, kommunikasjon ved hendelser eller vern av kritisk infrastruktur. Også dette møter store hindringer, blant annet eksportkontroll, tilgang på avanserte brikker, datasuverenitet og uenighet om hva som faktisk er KI-sikkerhet – og hva som er strategisk konkurranse.

Chens utspill peker derfor mot et varig skifte i tonen: Kina behandler KI-styring som uløselig knyttet til statssikkerhet og teknologisk uavhengighet. Det kan gi rom for samarbeid om konkrete skadevirkninger, men gjør det langt vanskeligere å enes om regler som én av sidene mener svekker dens strategiske posisjon.