17 telesjefer vil endre EUs lov om digitale nettverk

Det åpne brevet fra 17 europeiske telesjefer er ikke et argument mot sikkerhet i mobil- og bredbåndsnett. Hovedpoenget er at EUs forslag til Digital Networks Act (DNA) må gi sterkere insentiver til å investere i konnektivitet, fremfor å innføre krav som operatørene mener vil flytte kapital bort fra fiber, 5G og 6G. Blant selskapene bak brevet er Orange, Deutsche Telekom og Telefónica. 46

Den største striden: utskifting av utstyr fra høyrisikoleverandører

Det mest presserende innvendingen gjelder foreslåtte regler for leverandører som blir klassifisert som «høyrisiko» av hensyn til cybersikkerhet. Operatørene kan få tre år på seg til å fase ut slikt utstyr. Bransjen anslår at dette kan koste opptil 40 milliarder euro. Ifølge teleselskapene vil pengene da ikke kunne brukes på utbygging av neste generasjons nett. 58

Tallet på 40 milliarder euro er bransjens eget anslag, ikke en endelig offentlig kostnadsvurdering. Uenigheten gjelder derfor ikke bare om utstyr skal byttes ut, men også hvor raskt det skal skje, hvem som skal betale og hvilket grunnlag en EU-omfattende plikt skal bygge på.

EU-kommisjonens sikkerhetsbekymring har et tydelig utgangspunkt i arbeidet med 5G-sikkerhet. I 2023 vurderte Kommisjonen Huawei og ZTE som leverandører med vesentlig høyere risiko enn andre 5G-leverandører. Begrunnelsen var blant annet mulig eksponering for inngripende tredjelandslover om etterretning og datasikkerhet. Kommisjonen mente at nasjonale vedtak om å begrense eller stenge selskapene ute, var berettiget innenfor EUs 5G-verktøykasse for cybersikkerhet. 17

Hvorfor Brussel vil ha felles regler

Før dagens forslag bygget EUs 5G-verktøykasse i stor grad på at hvert medlemsland selv skulle gjennomføre tiltakene. Kommisjonen opplyste at 24 medlemsland enten hadde vedtatt eller forberedte regler som ga myndighetene adgang til å vurdere leverandører og innføre begrensninger. Men bare 10 land hadde faktisk tatt i bruk slike begrensninger.

Den ujevne gjennomføringen forklarer hvorfor EU ønsker mer bindende regler. Fra Brussel sitt perspektiv er kommunikasjonsnett sammenkoblet og kritisk infrastruktur. Ulike nasjonale leverandørregler kan derfor gi felles sårbarheter. Kommisjonen beskriver DNA som én forordning som skal modernisere regelverket for konnektivitet og fremme avansert og robust digital infrastruktur. 3

Operatørene mener på sin side at et felles rammeverk fortsatt må være forholdsmessig. De advarer mot én felles tidsfrist for fjerning av utstyr når eksisterende nett, mulighetene for erstatningsutstyr og investeringsplanene varierer mellom land.

Telesjefenes øvrige krav

Utstyrskonflikten er del av et bredere krav om et mer investeringsvennlig telekomregelverk. Telesjefene og bransjeorganisasjonen Connect Europe ber beslutningstakerne om å:

• redusere regulatoriske og administrative hindringer som de mener bremser investeringer og innovasjon i høyhastighetsnett, 46
• gi varige eller tidsubegrensede spektrumtillatelser, slik at operatørene får bedre forutsigbarhet for investeringer med lang levetid, 4
• åpne for større rom for markedskonsolidering, fordi bransjen mener økt skala kan styrke investeringsevnen,
• gå bort fra en «regulering først»-tilnærming og bygge et mer harmonisert indre telekommarked. 119

Bak kravene ligger et velkjent bransjesyn: Telekomnett krever store investeringer som binder kapital over lang tid. Forutsigbare regler, sikker tilgang til frekvenser og tilstrekkelig markedsstørrelse er derfor viktig for å finansiere nettoppgraderinger.

Motstand mot en fast frist for kobbernettet

Brevet utfordrer også en sentralt fastsatt tidsplan for å avvikle eldre kobbernett. DNA legger opp til en trinnvis overgang til fiber og krever at medlemslandene sørger for nedstenging av kobbernett innen utgangen av 2035 i avgrensede områder der bestemte vilkår om fiberdekning og rimelige tjenester er oppfylt. 1

Operatørene bestrider ikke retningen fra kobber til fiber. Innvendingen er at avviklingen må ta hensyn til lokale utbyggingsforhold, forbrukervern, teknisk modenhet og nettrobusthet. De ber om fleksibilitet fremfor en generell frist fra Brussel. 4

Det som faktisk forhandles om

Saken blir ofte fremstilt som et enkelt valg mellom rimelig kinesisk utstyr og sikkerhet. Den er mer sammensatt enn det.

Kommisjonen mener begrensninger for høyrisikoleverandører er nødvendige for å beskytte kritiske nett og rette opp svakhetene ved frivillig og ujevn nasjonal oppfølging. 17 Operatørene mener en rask og ensartet plikt til å bytte ut utstyr kan svekke investeringene som trengs for å forbedre Europas digitale infrastruktur. 58

De sentrale spørsmålene for Europaparlamentet og medlemslandenes regjeringer blir dermed både praktiske og strategiske:

1. Hvor raskt skal utstyr fra utpekte leverandører fjernes?
2. Hvem skal bære kostnaden ved utskiftingen?
3. Hvor mye nasjonalt handlingsrom skal beholdes innenfor en felles europeisk sikkerhetsramme?
4. Kan EU styrke sikkerheten uten å bremse investeringene i fiber, 5G og framtidig 6G?

Utfallet vil avgjøre om DNA først og fremst blir oppfattet som et sikkerhetstiltak, en investeringsreform eller et forsøk på å balansere begge hensyn. Telesjefene ønsker en versjon som etter deres syn gir mer rom for investeringer og driftsmessig fleksibilitet. Kommisjonen søker på sin side et mer ensartet sikkerhetsnivå i EU. 34