Europa vil bygge KI-makt uten å skape et nytt monopol

Den såkalte Transformative AI Strategy for Europe argumenterer for at KI-infrastruktur, strategiske data og forsyningskjeder må behandles som grunnleggende ressurser for økonomisk motstandskraft. Dette er ikke et vedtatt EU-program, men et forslag fra strategiens bidragsytere. Målet er at Europa skal ha varig tilgang til avansert KI, samtidig som verdiskapingen kan styrke europeisk produktivitet, institusjoner og næringsliv. 1214

Ikke bare en jakt på én europeisk KI-gigant

Strategien avviser ikke at Europa på sikt kan bygge egne KI-modeller helt i toppsjiktet. Men den advarer mot et underfinansiert prestisjeprosjekt som bruker store ressurser uten å gjøre Europa mindre avhengig av utenlandske aktører. 12

På kort sikt handler planen derfor først og fremst om forhandlingsmakt: sikker tilgang til halvledere, datasentre på europeisk jord, verdifulle datasett, felles innkjøp og sterkere posisjoner i KI-verdikjeden. Europa kan få større tilgang til KI uten å kontrollere hvert enkelt ledd, men vil fortsatt være sårbart dersom brikker, databehandling og regnekraft styres andre steder fra. 1214

Vil samle europeiske styrkeposisjoner i forsyningskjedene

Et sentralt forslag er en allianse mellom medlemsland for forsyningskjedesikkerhet, koordinert med Europakommisjonen. Tanken er at europeiske land hver for seg har viktige posisjoner i halvleder- og KI-forsyningskjedene, men at de ikke får nok strategisk uttelling når de handler hver for seg. 14

Alliansen skal samordne politikk for chiptilgang, investeringer og eventuelle eksportrestriksjoner. Her inngår Europas sterke posisjon innen litografiutstyr til halvlederproduksjon, blant annet knyttet til nederlandske ASML. Målet er ikke selvforsyning, men bedre robusthet og sterkere forhandlingskraft for langsiktig tilgang til kritiske innsatsfaktorer og KI-tjenester. 14

Ambisjon: 15 prosent av global KI-regnekraft i EU

Det mest konkrete målet er at minst 15 prosent av verdens KI-regnekraft skal være lokalisert i EU innen 2030, mot anslagsvis rundt 5 prosent i dag. Strategiens beregning tilsvarer om lag 45 gigawatt samlet anleggseffekt i EU, dersom den globale totalen når 300 GW. 1415

Dette er langt mer enn ordinær teknologipolitikk. Det krever store investeringer, raskere konsesjoner og tillatelser, nettilknytning, stabil energitilgang og utbygging av datasentre som også har lokal legitimitet. Strategien understreker at lokalsamfunnene bør få gevinster av utbyggingen, ikke bare sitte igjen med kostnader mens verdiene havner et annet sted. 14

Europakommisjonen arbeider allerede med beslektede tiltak gjennom sin AI Continent-satsing, med KI-fabrikker og planlagte KI-gigafabrikker. Kommisjonen sier at infrastrukturen skal gi oppstartsbedrifter, industri og forskere tilgang til storskala datakapasitet. 15

Europeisk kontroll – men ikke et lukket marked

Strategiens idé om digital suverenitet handler ikke om å erstatte utenlandsk avhengighet med et lukket europeisk marked. Den etterlyser løsninger som sikrer flyttbarhet av data og arbeidslaster, tilgang til flere leverandører og reell konkurranse i markedene for datakraft og datahåndtering. 12

Dette ligger tett på Mario Draghis advarsel mot å bytte ut konsentrasjonen i Silicon Valley med et europeisk oligopol. Logikken er at samlet europeisk etterspørsel kan bidra til å finansiere nødvendig infrastruktur, men at kapasiteten må være bredt tilgjengelig og konkurranseutsatt – ikke låst til én beskyttet leverandør. 1315

I praksis gjør det innkjøp og styring sentralt: Europa må samle nok etterspørsel til å finansiere anlegg og forhandle med leverandører, men samtidig hindre at den samme samlingen stenger andre ute fra markedet permanent.

Datasentre er bare starten: KI må tas i bruk

Regnekraft og kontroll over data er i strategien et virkemiddel for et større mål: at KI faktisk tas i bruk i europeisk industri og tjenesteyting. Bidragsyterne anslår at bred KI-adopsjon kan øke den årlige veksten i total faktorproduktivitet med om lag 0,3 til 0,4 prosentpoeng. 12

Dette samsvarer med EUs bredere KI-politikk. Kommisjonens Apply AI Strategy retter seg mot bruk av KI i sentrale industrisektorer og offentlig sektor, samt støtte til små og mellomstore bedrifter, kompetanse i arbeidslivet og tillit i markedet. 6

Poenget er dermed at flere datasentre ikke i seg selv er sluttmålet. Den økonomiske gevinsten avhenger av om bedrifter, offentlige virksomheter og arbeidstakere kan bruke KI i reelle arbeidsprosesser.

Den store prøven er gjennomføringen

Strategiens bidragsytere mener tidsvinduet er i ferd med å lukke seg og ber om målrettet iverksetting fra 2026. 12 Samtidig viser tallmålene hvor krevende prosjektet er. Å bygge kapasitet i den foreslåtte skalaen vil kreve samordnede investeringer, mer kraftproduksjon og nett, raskere saksbehandling, fungerende regler for statsstøtte, felles innkjøp og troverdige ordninger for berørte lokalsamfunn.

Hovedideen er derfor større enn «bygg flere datasentre». Europas vei bort fra varig KI-avhengighet går, ifølge forslaget, gjennom en kombinasjon av fysisk kapasitet, felles forhandlingsmakt, kontroll over strategiske data og bred bruk av KI – samtidig som markedet holdes åpent nok til at Europa ikke skaper en ny avhengighet på hjemmebane. 121415