EIA: Brent kan i snitt ende på 91 dollar i 2026

EIA har løftet sitt oljeanslag kraftig etter at forstyrrelser i Midtøsten har gjort det vanskeligere å få råolje og raffinerte produkter ut til markedet. I sin Short-Term Energy Outlook (STEO) for september anslår den amerikanske energimyndigheten at Brent-råolje i snitt vil koste om lag 91 dollar per fat i 2026. Samtidig ventes amerikansk dieselpris i detaljhandel å bli 5,07 dollar per gallon, 22 cent over forrige anslag. 38

For Norge er Brent særlig relevant som den internasjonale referanseprisen for nordsjøolje. Dieselanslaget gjelder USA og kan ikke direkte overføres til norske pumpepriser, men illustrerer hvor bredt presset i markedet for raffinerte produkter har blitt.

Høyere i 2026 – lavere i 2027, dersom markedet normaliseres

EIA venter at Brent i andre halvår 2026 vil ligge rundt 90 dollar per fat. I 2027 er prognosen et gjennomsnitt på 74 dollar per fat, basert på at oljeproduksjonen øker og globale lagre bygges opp igjen. Etaten har samtidig løftet sitt amerikanske dieselanslag for 2027 til 4,40 dollar per gallon, fra tidligere 4,07 dollar. 313

Dette er imidlertid et betinget hovedscenario. Prisfallet forutsetter både en tydelig produksjonsoppgang og at handelsrutene som er rammet av konflikten, igjen kan brukes mer normalt.

Flaskehalsen er å få oljen fram

Markedet rammes ikke bare av redusert produksjonskapasitet, men av usikkerheten rundt sikker transport av råolje og oljeprodukter fra produsent til kjøper.

Hormuzstredet er den viktigste eksportveien for store deler av oljen fra Persiabukta. EIA anslo at flyten av råolje og andre petroleumsprodukter gjennom stredet i andre kvartal 2026 var 4,9 millioner fat per dag, mot 21,6 millioner fat per dag i fjerde kvartal 2025, før konflikten. 216

Når eksporten stopper opp, kan produsentene bli nødt til å redusere utvinningen fordi lagre, rørledninger og alternative terminaler ikke kan ta unna hele volumet. EIA har tidligere anslått at stengt produksjon i Midtøsten i snitt var 8,3 millioner fat per dag i juni, etter en topp på 11,2 millioner fat per dag i mai. Senere oppga EIA, ifølge Reuters, at nivået steg til 6,7 millioner fat per dag i august, fra 5 millioner i juli. 68

Også Saudi-Arabias omvei møter problemer

Saudi-Arabia har forsøkt å sende mer råolje vestover til Rødehavs-havnen Yanbu etter Hormuz-krisen. Men også denne ruten er blitt vanskeligere. Data fra S&P Global Commodities at Sea viser at flyten av råolje og kondensat gjennom Bab el-Mandeb falt til 1,5 millioner fat per dag i august, fra 3,14 millioner i juli og 5,9 millioner i juni.

Dermed kan ikke én presset sjøvei enkelt erstattes av en annen. Konsekvensen er høyere risiko knyttet til frakt, forsikring og faktisk tilgang på last for raffinerier – særlig i Asia, som er avhengig av råoljekvaliteter fra Midtøsten.

Lagrene trekkes ned og støtter prisene

Det høyere EIA-anslaget henger også sammen med et raskt fall i de globale oljelagrene. Omtale av septemberrapporten anslår at lagrene falt med 400 millioner fat gjennom august i 2026, og at ytterligere lagertrekk ventes før årsskiftet. 11

Oljelagre fungerer som en buffer når tilbudet svikter eller vareflyten blir forstyrret. Når bufferen blir mindre, konkurrerer kjøperne hardere om fat som faktisk kan leveres, og markedet reagerer sterkere på nye avbrudd.

Dette forklarer også hvorfor diesel påvirkes. Mindre tilgjengelig råolje kan begrense raffineridriften og dermed tilbudet av diesel og andre oljeprodukter. EIA har derfor løftet dieselprognosen, ikke bare på grunn av en høyere Brent-pris, men fordi hele drivstoffsystemet er strammere. 313

Asia opplever det sterkeste fysiske presset

Asiatiske raffinerier er spesielt utsatt, siden råolje fra Midtøsten er en vesentlig del av regionens forsyning. S&P Global opplyste at skipspasseringene gjennom Hormuz hadde falt med over 80 prosent fra nivået før krigen, mens Sørøst-Asias import av destillater i august lå omtrent 20 prosent under nivået før krigen.

Det betyr ikke nødvendigvis samme mangel på alle fat overalt i verden. Presset er størst for bestemte råoljekvaliteter og raffinerte produkter. Raffinerier som må erstatte bortfalte laster, kan møte høyere fysiske pristillegg og fraktkostnader. Lavere raffinerikjøring kan samtidig dempe den kortsiktige oljeetterspørselen.

Wood Mackenzie anslår at en konflikt som varer ut året, vil redusere globale råoljekjøringer med 1,4 millioner fat per dag i fjerde kvartal 2026, med Asia som viktigste drivkraft. Analysehuset venter i dette scenariet ikke at oljeetterspørselen i Asia-Stillehavsregionen er tilbake på nivået før konflikten før sent i 2027.

Tilbake til normalen kan ta tid

Selv om seilingsforholdene bedres, kan gjenopprettingen bli gradvis. I en tidligere analyse la EIA til grunn at de fleste produksjons- og handelsmønstre fra før konflikten kunne være tilbake mot slutten av 2026 eller tidlig i 2027 dersom flyten gjennom Hormuz tok seg opp. 5

Situasjonen i september er mer krevende. Reuters har rapportert at EIA venter at enkelte produsenter i Midtøsten kan få problemer med å gjenopprette produksjonen til nivået før konflikten selv innen utgangen av 2027. 17

S&P Globals mer forsiktige scenario er at eksporten av råolje og kondensat fra Midtøsten kan holde seg under nivåene før krigen gjennom 2027 dersom konflikten ikke får en avgjørende slutt, trafikken gjennom Hormuz ikke normaliseres og risikoen i Rødehavet vedvarer. Anslaget er om lag 10–16 millioner fat per dag per måned, mot rundt 20 millioner fat per dag i januar og februar 2026.

To mulige veier videre

EIA-prognosen kan oppsummeres i to hovedutfall:

• Gradvis normalisering: Tanktrafikken gjennom Hormuz bedres, alternative ruter holder seg åpne, produksjonen øker og lagrene bygges opp. Da kan Brent falle mot EIAs snittprognose på 74 dollar per fat i 2027. 3
• Vedvarende forstyrrelser: Nye angrep eller restriksjoner fortsetter å hemme Hormuz og Bab el-Mandeb. Det vil opprettholde produksjonsstans, begrense Saudi-Arabias mulighet til å eksportere via Rødehavet og trekke lagrene ytterligere ned. I et slikt tilfelle kan både råolje- og dieselpriser bli høyere enn EIA legger til grunn. 8

Det viktigste signalet fram mot 2027 er derfor ikke bare den daglige Brent-noteringen. Det er om tankskip igjen kan seile trygt og stabilt gjennom begge de maritime flaskehalsene. Varig normalisering vil frigjøre mer tilbud og redusere pristilleggene i det fysiske markedet. Nye avbrudd kan derimot holde markedet stramt langt inn i 2027.