Ukraina: Krigen koster 190 millioner dollar om dagen – vinteren kan bli svært krevende

Ukrainas advarsel under Yalta European Strategy-konferansen (YES) i september 2026 handlet om mer enn faren for et hardt vinterhalvår for energisystemet. Myndighetene beskrev en selvforsterkende krise: Krigen blir dyrere, samtidig som russiske angrep på infrastruktur, industri og eksportveier svekker inntektene som skal betale for den. 113

Et krigsbudsjett på 190 millioner dollar om dagen

Roksolana Pidlasa, leder av budsjettkomiteen i Ukrainas parlament, opplyste at én dags krig nå koster staten om lag 190 millioner dollar. I 2024 var beløpet rundt 140 millioner dollar. Anslaget omfatter ikke våpen og annen militær støtte som utenlandske partnere leverer direkte. 14

Flere forhold trekker kostnadene opp: inflasjon, en større militærstyrke, høyere ammunisjonsforbruk og økte utbetalinger til familiene til falne soldater. 19

Tallene for årets første åtte måneder viser presset på statsfinansene. Ukraina brukte nær 42 milliarder dollar på nasjonal sikkerhet og forsvar, utenom militærhjelp levert i form av materiell. Samtidig hentet staten inn bare rundt 39 milliarder dollar gjennom egne inntekter og innenlandsk låneopptak. 113

Pidlasa sa at landet dermed ikke lenger fullt ut kan dekke de mest grunnleggende militærutgiftene med egne midler, slik det kunne tidligere – også utgifter knyttet til soldatlønninger. Internasjonal finansiering er derfor nødvendig for å tette gapet. 13

Hvorfor vinteren blir ekstra vanskelig

Russiske angrep belaster både den fysiske infrastrukturen og Ukrainas evne til å skape skatteinntekter. I de første åtte månedene av 2026 var de innenlandske inntektene 1,35 milliarder dollar lavere enn planlagt. Omtrent en firedel av avviket kom i august, ifølge Pidlasa. 1

Økonomiminister Oleksandr Kravchenko anslo at russiske angrep hadde påført infrastruktur og andre faste realverdier direkte skader på nær 10 milliarder dollar i 2026. Han anslo den bredere økonomiske effekten av angrepene og den faktiske blokaden av havnene ved Svartehavet til rundt 1,5 prosentpoeng av BNP. 1

Kyiv hadde dessuten opplevd mer enn to uker med nær sammenhengende droneangrep, rapporterte Reuters. Angrepene forstyrret hverdagslivet, men også arbeidet i myndigheter og næringsliv. 1

Angrep mot energi, logistikk og produksjonskapasitet gir dermed en dobbel belastning: De krever kostbare reparasjoner og reduserer framtidige inntekter. Det gir myndighetene mindre handlingsrom til å finansiere forsvar, offentlige tjenester og vinterberedskap samtidig.

Eksportinntekter står på spill

Ukrainas viktigste eksportvarer via Svartehavet er landbruksvarer samt jern og stål. Myndighetene advarte om at skjerpede angrep i sør i praksis hadde blokkert havner og satt om lag 40 milliarder dollar i eksportinntekter i fare. 1

For en økonomi i krig betyr eksportstans mer enn tapt handelsinntekt. Den kan svekke selskaper som sysselsetter folk og betaler skatt, redusere tilførselen av utenlandsk valuta og gjøre det vanskeligere å betale for import og reparasjoner. Budsjettavviket viser hvordan det militære og økonomiske presset blir stadig tettere knyttet sammen. 1

Svaret: reparasjoner, robusthet og ekstern finansiering

På kort sikt handler planen om å holde kritiske funksjoner i drift gjennom vinteren og samtidig sikre mer finansiering. Tiltak Reuters omtaler, er å utsette eller kutte utgifter som ikke gjelder militæret, be om mer vestlig støtte, desentralisere energi- og logistikksystemer, forbedre transporten over grensene og vurdere statlig støttet krigsrisikoforsikring for bedrifter. 1

Blant prioriteringene for gjenoppbygging er luftvern, reparasjon og desentralisering av kraftsystemet, sterkere logistikk, lagringskapasitet og likviditetsstøtte for landbruket, samt en senere gjenoppbygging av skadede industribedrifter og havner. 1

Internasjonal energistøtte er også under mobilisering. Det nordisk-baltiske samarbeidet NB8 opplyste at landene vil arbeide for mer finansiell, materiell og teknisk bistand til Ukrainas energisektor før vinteren.

Frosne russiske midler er fortsatt et uløst spørsmål

Ukraina presser europeiske partnere for å bruke immobiliserte russiske statsmidler til forsvar og gjenoppbygging. Over 200 milliarder euro i russiske sentralbankmidler er frosset i EU, men bruk av selve hovedstolen er fortsatt omstridt. Belgia har reist innvendinger og uttrykt bekymring for en slik løsning.

EU har gått videre med å bruke ekstraordinær avkastning fra de frosne russiske sentralbankmidlene til ukrainsk forsvar. Det er en viktig forskjell: Å bruke avkastningen er ikke det samme som å konfiskere eller bruke de underliggende verdiene.

Hva advarselen fra YES-konferansen betyr

Hovedbudskapet var at Ukraina går inn i en vinter der militære behov, ødelagt energiinfrastruktur, svekket eksport og lavere budsjettinntekter forsterker hverandre. Kostnaden på 190 millioner dollar per dag er derfor ikke bare et forsvarstall. Den illustrerer hvor raskt landets egen finansieringskapasitet blir innhentet av krigens og den økonomiske ødeleggelsens samlede kostnader. 113

Det forelagte kildematerialet dokumenterer ikke detaljene i en konkret ny Verdensbank-pakke som skal ha blitt kunngjort under YES. Reuters rapporterte derimot separat at president Volodymyr Zelenskyj sa at Ukraina var villig til å stanse angrep mot Russland dersom partnerne kunne sikre at Moskva sluttet å angripe ukrainske energianlegg, infrastruktur og ruter for matforsyning. Uttalelsen understreker vinterbekymringen: Beskyttelse av energi og kritisk infrastruktur er avgjørende både for sivilsamfunnets motstandskraft, økonomisk aktivitet og evnen til å opprettholde krigsinnsatsen.