Energikrisen i Europa: Derfor blir strøm, drivstoff og oppvarming dyrere

Europa står overfor en energikrise som først og fremst handler om forsyningssikkerhet. Skader på energiinfrastruktur og begrenset skipsfart gjennom Hormuzstredet har gjort olje og LNG vanskeligere og dyrere å få tak i. Samtidig går Europa inn i vinterhalvåret med uvanlig lave gasslagre og mindre handlingsrom til å erstatte russiske leveranser. 416

For husholdningene betyr dette dyrere oppvarming, drivstoff og transport – og i mange markeder også høyere strømregninger. For økonomien som helhet svekkes kjøpekraften, mens inflasjonspresset øker.

Hvorfor energiprisene stiger

• Stengningen og forstyrrelsene i Hormuzstredet har redusert sjøbårne globale strømmer av olje med rundt 15 prosent og LNG med rundt 20 prosent. ECB anslår at transitten av om lag 20 millioner fat olje daglig – omtrent en femdel av verdens oljeforsyning – ble avbrutt. 413
• Når gass blir dyrere, kan det raskt løfte engrosprisen på strøm. Gasskraftverk er ofte den siste, og dermed prisbestemmende, produksjonen som trengs for å dekke etterspørselen.
• Oljeprisene slår mer direkte inn i bensin, diesel og fyringsolje, samtidig som høyere frakt- og forsikringskostnader øker prisen på energi og andre varer.
• Den europeiske revisjonsretten mener EU ikke investerer nok i alternative energikilder, fornybar kraft og strømnett til å nå målet om varig mindre avhengighet av russisk energi. 16

Slik rammes Hellas, Kypros, Nord-Makedonia og Italia

Hellas

Høyere priser på bensin, diesel og fyringsolje rammer særlig bilavhengige husholdninger, øysamfunn og transport knyttet til turisme. Dyrere strøm og mat legger ytterligere press på kjøpekraften. For bønder, fergeoperatører og energikrevende virksomheter øker driftskostnadene.

Greske myndigheter har satt et tre måneders tak på fortjenestemarginer for drivstoff og varer i supermarkeder for å motvirke spekulasjon. Tiltakene omfatter også et påslagstak på 12 cent per liter over grossistprisen for bensin og diesel på bensinstasjoner. 19 Hellas deltar dessuten i IEA-initiativet for frigivelse av strategiske oljereserver, har videreført dieselstøtte og gitt støtte til landbruket. 3

Kypros

Kypros er en øy med begrenset energisammenkobling med andre land og stor avhengighet av importert drivstoff. Derfor er landet særlig utsatt når oljeprodukter, skipstransport og forsikring blir dyrere. Kostnadsøkningen kan raskt nå husholdninger, turistnæringen og småbedrifter gjennom strøm- og transportregninger.

Det foreliggende kildematerialet dokumenterer ikke et konkret nytt krisetiltak eller et bestemt nytt prisnivå på Kypros.

Nord-Makedonia

Dyrere importert strøm, gass og olje kan presse både husholdningsbudsjetter og konkurranseevnen i industrien. Dersom staten subsidierer tariffer for å dempe regningen for forbrukerne, kan det også belaste offentlige finanser. Som land utenfor euroområdet er Nord-Makedonia i tillegg mer utsatt for valuta- og finansieringsrisiko.

Kildematerialet dokumenterer ikke et konkret nytt nødtiltak i Nord-Makedonia.

Italia

I Italia vil høye gass- og strømpriser være en særlig belastning for industri, logistikk, landbruk og husholdninger. Dyrere diesel og bensin løfter fraktkostnader og kan dermed bidra til høyere matpriser. Landets store statsgjeld gjør brede, varige subsidier mer finansielt krevende, spesielt dersom markedsrentene stiger.

Kildematerialet dokumenterer ikke en konkret, ny italiensk krisepakke.

Tiltak myndighetene vurderer

På EU-nivå vurderes det å hente fram virkemidler fra energikrisen i 2022. Det kan omfatte samordnet reduksjon i energietterspørselen, tiltak for lagring og forsyningssikkerhet, støtte til forbrukere og tiltak mot urimelig markedsatferd. EU-kommisjonen har også pekt på mulige kutt i nettariffer og avgifter på strøm. 17

De mest aktuelle nasjonale virkemidlene er blant annet:

• målrettet støtte til drivstoff, oppvarming eller strømregninger
• midlertidige reduksjoner i skatter, avgifter eller nettleie
• tak på priser eller fortjenestemarginer
• støtte til bønder og energikrevende virksomheter
• frigivelse av strategiske petroleumsreserver
• raskere utbygging av fornybar energi, strømnett og LNG-infrastruktur.

Slike tiltak kan skjerme forbrukerne på kort sikt. Men brede subsidier er kostbare, kan redusere insentivet til å spare energi og kan gi ytterligere etterspørselsdrevet inflasjon hvis de ikke er målrettede.

Inflasjon, renter og finansmarkedene

Energisjokket har allerede løftet inflasjonen i euroområdet. Energiprisinflasjonen steg til 10,9 prosent i april, fra 5,1 prosent i mars, og matvareinflasjonen økte også. 11 ECBs anslag fra mars bygget på at oljeprisen ville nå om lag 90 dollar fatet og gassprisen rundt 50 euro per MWh i andre kvartal. En mer langvarig eller kraftigere forsyningsforstyrrelse vil gjøre slike anslag for optimistiske. 9

Situasjonen gir ECB et vanskelig dilemma: Høyere energipriser reduserer produksjon og realinntekter, men vedvarende inflasjon kan gjøre strammere pengepolitikk nødvendig. ECB hevet styringsrentene med 25 basispunkter i juni, slik at innskuddsrenten kom opp i 2,25 prosent. 7

Også finansmarkedene påvirkes. Høyere renter kan øke lånekostnadene for stater og selskaper, mens energiintensive og forbrukerrettede virksomheter kan komme under press. Kostnaden for markedsbasert selskapsgjeld steg til 3,9 prosent i mars, fra 3,5 prosent i februar. 11

Hvorfor vinteren vekker særlig bekymring

Gasslagrene fungerer som Europas buffer ved kulde, leveranseproblemer og forsinkede LNG-laster. Når lagrene er lave ved inngangen til vinteren, må europeiske kjøpere konkurrere hardere om LNG i spotmarkedet akkurat når den globale etterspørselen er størst. 16

Samtidig er utfasing av russisk gass juridisk bindende i EU. Import av russisk LNG skal være fullt forbudt innen utgangen av 2026, mens rørgass skal fases ut i 2027. 18 Utfasing reduserer en strategisk avhengighet, men fjerner også en fleksibel forsyningskilde mens andre LNG-ruter er sårbare.

Det avgjørende spørsmålet er hvor lenge forstyrrelsene varer. En kortvarig krise kan delvis håndteres med lagre, strategiske reserver og omdirigering av leveranser. En langvarig forstyrrelse, kombinert med kald vinter og mindre russisk LNG, kan derimot gi langt større risiko for knapphet, høye offentlige kostnader og vedvarende inflasjon.