Orlen erstatter saudiarabisk råolje etter stans i Petroline

Orlen svarer på fallet i saudiarabiske råoljeleveranser ved å kjøpe inn erstatningslaster, heller enn å vente på at Saudi-Arabias øst–vest-rørledning skal komme tilbake i drift. Selskapet sier at det ikke ser noen umiddelbar forsyningsforstyrrelse, men har sendt ut fem kjøpsanbud og venter laster fra USA, Algerie og Norge.

Kraftig fall i planlagte laster til Gdańsk

Skipssporingsdata sitert av Reuters viser at ti tankskip med til sammen 6,6 millioner fat forlot Sidi Kerir-terminalen i Egypt med kurs for Gdańsk i august. I september var tre tankskip med totalt 2,1 millioner fat planlagt på samme rute, der to av avtalene var foreløpige. Det tilsvarer en nedgang på rundt 68 prosent i planlagt volum. Saudi Aramco står ifølge Reuters for om lag 40 prosent av råoljen Orlen raffinerer.

Nedgangen er dermed betydelig, men betyr ikke automatisk at raffineriene mister råolje fra dag til dag. Alternative laster kan gi Orlen handlingsrom til å dekke det kortsiktige behovet og tilpasse råoljeblandingen i anleggene.

Hvorfor Petroline er viktig for Europa

Den rundt 1.200 kilometer lange øst–vest-rørledningen, ofte kalt Petroline, frakter råolje fra Saudi-Arabias østlige oljesystem til Yanbu ved Rødehavet. Rørledningen gir landet en eksportvei som ikke går gjennom Hormuzstredet.

Saudi-Arabia stengte anlegget som et føre-var-tiltak etter droneangrep mot infrastruktur i regionene Riyadh og Medina. Saudiske myndigheter opplyste at dronene ble sendt opp fra Irak, men det var fortsatt uklart hvem som sto bak angrepene. 112

Stansen svekker Saudi-Arabias mulighet til å omdirigere olje mot Rødehavet og videre mot europeiske kjøpere. For Orlen gjelder det særlig forsyningskjeden der saudiske fat tidligere ble ført via Sidi Kerir i Egypt før transporten videre til Gdańsk. Spotkjøpene og erstatningslastene er derfor en praktisk sikring mot et kortvarig avbrudd – ikke et tegn på at saudiske leveranser snart vil være tilbake på normalt nivå.

Kostnadsrisiko heller enn umiddelbar driftsstans

Orlens vurdering om at det ikke foreligger en umiddelbar forsyningssvikt, tyder på at selskapet har tilstrekkelig fleksibilitet på kort sikt. Likevel kan det bli dyrt å bytte ut en stor del av den vanlige råoljeblandingen.

Alternative kvaliteter kan ha andre priser, fraktbehov og egenskaper i raffineriet. Dersom forstyrrelsen varer, kan Orlen få en mindre effektiv råoljeblanding og høyere innkjøpskostnader, selv om det fortsatt er nok råolje fysisk tilgjengelig. Risikoen øker dersom erstatningslaster blir vanskeligere å skaffe, eller sikkerhetssituasjonen ytterligere begrenser skipsfarten knyttet til Persiabukta og Rødehavet.

Varigheten av stansen er derfor viktigere enn den første nedstengingen. Saudiarabiske tekniske team ble satt inn for å sikre anlegget og vurdere sikkerheten, men rapporteringen oppga ingen fast dato for gjenåpning. 12

Et allerede stramt saudiarabisk tilbud

Rørledningsstansen kommer etter et kraftig fall i saudiarabisk forsyning. Det internasjonale energibyrået IEA opplyste at Saudi-Arabias råoljeforsyning falt med 2,3 millioner fat per dag fra måneden før, til 6 millioner fat per dag i august – det laveste nivået på mer enn tre tiår.

Separate anslag basert på tanksporing satte observerte saudiarabiske råoljeeksporter til rundt 3 millioner fat per dag i august, det laveste nivået i dataserier som går tilbake til starten av 2017.

Tallene avgjør ikke alene hvor mye råolje Orlen kan få tak i. Men de peker mot et marked med mindre kapasitet til å absorbere nye logistiske problemer. En langvarig stans vil derfor kunne øke risikopremien på råolje og legge ytterligere press på tankskipkapasitet og fraktrater.

Norsk råolje blir Orlens langsiktige sikring

Orlens viktigste grep for å spre risikoen er den treårige avtalen med Equinor om råolje fra Johan Sverdrup-feltet på norsk sokkel. Leveransene starter i september og kan utgjøre fra 5 millioner til over 9 millioner tonn årlig. I øvre ende kan volumet dekke opptil en firedel av Orlen-konsernets årlige råoljebehov. Avtalen omfatter raffinerier i Polen, Tsjekkia og Litauen, og åpner også for levering av andre norske råoljekvaliteter.

Avtalen skjermer ikke Orlen fra globale oljepriser. Den reduserer likevel avhengigheten av en forsyningskjede som er utsatt for risiko i Hormuzstredet, på Rødehavsrutene og i Saudi-Arabias eksportinfrastruktur.

Dette bør følges videre

På kort sikt avhenger Orlens situasjon av om erstatningslastene kommer som planlagt, og om saudiske leveranser tar seg opp igjen. Det avgjørende spørsmålet for markedet er om Petroline raskt settes i drift, eller om stansen varer lenge nok til å stramme inn Saudi-Arabias eksportkapasitet ytterligere.

Foreløpig er strategien tydelig: Orlen bruker spotkjøp og alternative leverandører for å dekke det umiddelbare gapet, samtidig som mer norsk råolje skal gjøre raffinerivirksomheten mindre sårbar for én regional forstyrrelse.