Frankrike prøver igjen med aldersgrense for sosiale medier

Frankrike gjør et nytt forsøk på å begrense barns tilgang til sosiale medier etter at landets forfatningsråd stanset den første loven. Avgjørelsen var ikke et nei til å beskytte barn på nett, men et nei til måten regelen var utformet på: Et generelt forbud for alle under 15 år gikk lenger enn det den franske grunnloven tillater.

Den reviderte planen er nå meldt inn til EU-kommisjonen. Dermed er den ikke bare en fransk sak, men en del av den voksende europeiske striden om aldersgrenser, alderskontroll, personvern og plattformenes ansvar. 2517

Første forsøk: Et bredt forbud

Den opprinnelige loven skulle ha hindret barn under 15 år i å opprette kontoer på sosiale medier fra 1. september 2026. Plattformene måtte ha stengt eksisterende kontoer innen fire måneder og brukt aldersverifisering godkjent av Frankrikes personvernmyndighet. 2

Modellen var svært vid: Den skulle omfatte en bred kategori sosiale nettjenester, uten å skille tydelig nok mellom tjenester med ulike funksjoner og risikonivåer. 16

Derfor ble loven stanset

1. august opphevet forfatningsrådet den sentrale bestemmelsen. Rådet konkluderte med at forbudet innebar et inngrep i ytrings- og kommunikasjonsfriheten til barn under 15 år som verken var passende, nødvendig eller forholdsmessig. 313

Det avgjørende var ikke bare aldersgrensen. Rettsavgjørelsen og omtalen av den peker på at loven ikke tok tilstrekkelig hensyn til verken den enkelte mindreåriges situasjon eller risikoen ved ulike plattformer. Alderskontrollen reiste dessuten personvernspørsmål: Når tilgang avhenger av alder, kan også voksne bli nødt til å dokumentere alderen sin før de får bruke en tjeneste. 111416

Avgjørelsen setter dermed en tydelig grense for videre politikk: Barn kan beskyttes med restriksjoner, men reglene må være presist avgrenset og ha klare rettssikkerhets- og personverngarantier.

Hva det nye franske forslaget ser ut til å innebære

President Emmanuel Macron opplyste 14. september at regjeringen, etter det han beskrev som grundig teknisk arbeid, hadde meldt et omarbeidet lovutkast til EU-kommisjonen. Slik melding brukes for å avklare om nasjonale regler er forenlige med EU-retten før de trer i kraft. 45

Det fullstendige lovutkastet foreligger ikke i materialet som ligger til grunn her. Det er derfor for tidlig å slå fast nøyaktig hvilke tjenester, funksjoner, kontrollmetoder eller unntak som blir endelige. Men retningen virker smalere enn før:

• En rapport fra EU-kommisjonen beskriver Frankrikes forslag som en 15-årsgrense basert på en svarteliste over tjenester som skal begrenses. 1718
• Annen omtale sier at den generelle tilgangsblokaden erstattes av begrensninger på et utvalg plattformfunksjoner som er vurdert som skadelige eller avhengighetsskapende for barn under 15 år. 6

Dette peker mot en risikobasert ordning, heller enn samme forbud for enhver sosial nettjeneste. Om den endelige modellen løser rettens bekymringer om forholdsmessighet og personvern, avhenger av den konkrete lovteksten og hvordan den skal håndheves.

Macron vil løfte spørsmålet til EU-nivå

Macron følger to spor. Frankrike har meldt inn sitt reviderte nasjonale forslag for å få vurdert om det er i tråd med EU-regler. Samtidig har han bedt EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen om ny EU-lovgivning som kan samordne et forbud mot sosiale medier for barn under 15 år i hele unionen. 14

Et felles EU-regelverk kunne redusere problemene ved 27 ulike nasjonale systemer. Men også en felleseuropeisk løsning må respektere grunnleggende rettigheter, kunne håndheves i praksis og unngå mer inngripende alderskontroll enn nødvendig.

Nederland, Spania og Danmark: Debatt om en felles minstealder

Nederland og Spania har sammen bedt om en felles europeisk lovbestemt minstealder for sosiale medier, så lenge tjenestene ikke er tilstrekkelig trygge for barn. Forslaget deres vektlegger en forholdsmessig, risikobasert og håndhevbar modell, med personvernvennlig aldersbekreftelse fremfor et lappeteppe av nasjonale regler.

De to landene ønsker også at diskusjonen skal omfatte mer enn tradisjonelle sosiale medier. De mener en EU-tilnærming bør kunne dekke videospill, KI-chatboter og andre digitale tjenester med potensielt skadelig eller avhengighetsskapende utforming. 20

EU-kommisjonens materiale viser samtidig til flere nasjonale spor: Frankrike med 15 år, Hellas som vurderer 15 år for sosiale nettverkstjenester, og Danmark som vurderer en grense for personer under 16 år. Dette er forslag og politiske retninger – ikke én vedtatt europeisk regel. 1718

EUs alternative spor: Trinnvis tilgang og tryggere produkter

Europeisk politikk handler ikke bare om absolutte forbud. En ekspertorientert tilnærming støttet av Kommisjonen anbefaler begrenset tilgang for barn under 13 år, med mindre en tilbyder kan dokumentere at tjenesten er trygg fra starten av. Medlemslandene kan deretter legge til føre-var-restriksjoner for eldre tenåringer. 1718

Omtalen av en mulig EU Kids Act beskriver på lignende vis et system med trinnvis tilgang til sosiale medier og videodelingstjenester før fylte 15 år. Dette kombineres med krav om tryggere kontoer og produkter som er utviklet med barns sikkerhet som premiss. 22

Det flytter hovedspørsmålet fra «skal barn få bruke sosiale medier?» til «hvilken tilgang, hvilke funksjoner og hvilke sikkerhetstiltak passer for ulike aldersgrupper?». Det legger også et større ansvar på plattformenes produktdesign, ikke bare på foreldre og barn.

Del av en internasjonal utvikling

Frankrikes initiativ inngår i en bredere bevegelse mot sterkere aldersbasert vern på nett.

I Australia trådte restriksjonene i kraft 10. desember 2025. Aldersbegrensede plattformer må ta rimelige skritt for å hindre australiere under 16 år i å opprette eller beholde kontoer. Blant de store tjenestene som omfattes, er TikTok, YouTube, Instagram og Facebook.

Storbritannias regjering har varslet at et forbud for personer under 16 år skal legges fram for Parlamentet før jul, med regler som ventes å tre i kraft våren 2027. Modellen er ment å omfatte sosiale plattformer der brukere samhandler og publiserer innhold, mens meldingstjenester som WhatsApp og Signal ikke er planlagt inkludert. Storbritannia vurderer også begrensninger knyttet til direktesendinger og kontakt med fremmede gjennom spillapper.

Kildene gir ikke et tilstrekkelig sikkert grunnlag for å beskrive et konkret japansk forslag. Det understreker likevel et viktig poeng: Den internasjonale trenden er tydelig, men landene velger svært forskjellige juridiske modeller – fra kontoforbud og minstealdre til funksjonsbegrensninger, krav om tilsyn og trygg-utforming-krav.

Den store testen for Frankrikes andre forsøk

Den første franske loven viser at et politisk populært mål om å beskytte barn kan falle dersom virkemidlene er for vide. For den reviderte loven blir detaljene avgjørende: Hvilke tjenester eller funksjoner rammes? Hvordan vurderes risiko? Hvilken rolle får foreldre? Hvordan verifiseres alder? Og hvilke personvernregler gjelder?

Frankrike forsøker nå å gjøre denne vanskelige avveiningen til en europeisk standard. Utfallet kan få betydning for om Europas politikk for barns nettsikkerhet primært bygges rundt generelle forbud, trinnvis tilgang eller en kombinasjon av aldersgrenser og krav til plattformdesign. 117