Dmitrij Peskov sier at uroen i Gulfen, snarere enn Ukrainas angrep på russiske raffinerier, er hoveddriveren bak den globale energimarkedsuroen. Russland har begrenset eksporten av oljeprodukter for å verne innenlandske drivstoffleveranser etter svekket raffinerikapasitet.
Publisert avRedigert med GPT-5.6 TerraBilder generert med GPT Image 2
Research answer

Create a landscape editorial hero image for this Studio Global article: What did Kremlin spokesman Dmitry Peskov say about the rapidly deteriorating global oil market and the cascading effects of the Gulf crisis;. Article summary: Peskov said the Gulf conflict—not Ukrainian attacks on Russian refineries—was the principal cause of the global energy-market upheaval: large volumes of oil were being removed from international circulation, rapidly wors. Topic tags: general, news, general web, user generated. Style: premium digital editorial illustration, source-backed research mood, clean composition, high detail, modern web publication hero. Use reference image context only for broad subject, composition, and topical grounding; do not copy the exact image. Avoid: logos, brand marks, copyrighted characters, real person likenesses, fake screenshots, UI text, readable text, watermarks, charts w
Kreml-talsperson Dmitrij Peskov mener krisen i Gulfen er den viktigste forklaringen på den internasjonale oljeuroen. Store mengder olje faller ut av markedet, sa han, med potensielt alvorlige følger for verdensøkonomien. Samtidig ønsket han president Donald Trumps oppfordring til Ukraina om å stanse angrep mot russisk dieselinfrastruktur velkommen. 1
6
Det er to ulike, men sammenvevde problemer: Russland opplever selv drivstoffmangel etter angrep på raffinerier, mens usikkerheten rundt produksjon og transport i Gulfen rammer det globale markedet.
Russlands eksportrestriksjoner for oljeprodukter skal beskytte tilgangen på diesel innenlands etter at angrep på raffinerier har redusert foredlingskapasiteten. Rapporteringen beskrev drivstoffmangel og rasjonering i enkelte deler av landet, samtidig som tiltakene økte presset i det internasjonale dieselmarkedet. 2
3
Trump ba Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj om å stanse angrepene mot russiske anlegg som produserer diesel, fordi de etter hans syn bidro til en mangel som «skader verden». Peskov sa Kreml ønsket oppfordringer om å stanse angrep mot det Russland omtaler som sivil økonomisk infrastruktur velkommen. 1
4
Kreml ga imidlertid ingen tilsvarende garanti om å avstå fra angrep mot ukrainsk økonomisk infrastruktur. 15
Saudi-Arabia stengte midlertidig øst–vest-rørledningen etter flere droneangrep i regionene Riyadh og Madinah. Saudiarabiske myndigheter opplyste at dronene kom fra Irak, men hvem som sto bak angrepene var uklart.
Den rundt 1 200 kilometer lange rørledningen frakter råolje fra Saudi-Arabias østlige oljeområder til Yanbu ved Rødehavet. Den er særlig viktig når Hormuzstredet er forstyrret, fordi den lar olje nå eksportmarkedene uten at tankskip må seile gjennom stredet.
Saudi-Arabia beskrev stengingen som et føre-var-tiltak. Hvor lenge avbruddet vil vare, og hva den faktiske effekten på de fysiske leveransene blir, var fortsatt uavklart. Ett anslag viste til fem–seks ukers reparasjonstid, mens andre ventet en raskere gjenåpning.
Peskov hevdet at rørledningsstansen alene hadde tatt over 4 prosent av globale forsyninger ut av markedet. Dette er Kreml-talspersonens vurdering; det som er bedre dokumentert, er at rørledningen ble stengt midlertidig og at den er en sentral omkjøringsrute rundt Hormuzstredet. 5
Problemene gjelder ikke bare én rørledning. Det internasjonale energibyrået IEA anslo oljeeksporten fra Gulf-landene i august til om lag 13 millioner fat per dag, nær halvparten av nivået før krigen. Økt bruk av alternative ruter rundt Hormuz og amerikansk militær eskorte bidro til å dempe tapet av råolje, men eksporten av raffinerte produkter og LPG var fortsatt kraftig redusert. Trafikken gjennom Hormuz var dessuten sterkt begrenset.
Utrygghet og angrep ved Bab el-Mandeb-stredet har samtidig økt risikoen for skipstrafikken i Rødehavet. IEA knyttet forsyningsunderskuddet til stengningen ved Hormuz, angrep ved Bab el-Mandeb, lavere iransk eksport og andre avbrudd. 18
Dette gjør markedet mindre fleksibelt:
Konsekvensen er ikke bare færre fat tilgjengelig for salg. Det er også færre pålitelige transportveier, høyere forsikrings- og fraktkostnader og mindre rom for å omdirigere laster når én rute stenges.
Oljeprisen steg kraftig da angrep mot skip økte frykten for langvarige forsyningsproblemer. Brent-råolje sluttet på 101,21 dollar per fat 9. september, før prisen steg 6,34 prosent til 107,63 dollar 10. september. På det høyeste var Brent over 108 dollar fatet.
Også tankfrakten økte bratt. Raten for VLCC-er – de største oljetankerne – fra Omanbukta til Kina nådde rundt Worldscale 450, tilsvarende omtrent 11,50 dollar per fat, ifølge Baltic Exchange-data gjengitt av Reuters. Det var rekord for denne raten siden den ble innført tidligere i 2026.
For oljeimportører kan dyrere frakt forsterke virkningen av høyere råoljepris, særlig dersom omveier blir lengre eller sikkerhetsrisikoen øker.
IEA venter at global oljeforsyning faller med 5,7 millioner fat per dag i 2026 – et dypere fall enn byrået tidligere anslo. Normal Gulf-forsyning ventes ikke fullt gjenopprettet før i 2027. 17
Peskovs uttalelser beskriver dermed bare én del av bildet: Gulf-krisen er sentral for det globale oljesjokket, mens Russlands eksportbegrensninger først og fremst er et tiltak for å beskytte hjemmemarkedet etter skader på landets raffinerisystem. Begge forhold strammer inn dieseltilgangen, men gjennom ulike mekanismer. 1
2
Studio Global AI
This page includes a source-backed answer you can continue inside Studio Global.
Dmitrij Peskov sier at uroen i Gulfen, snarere enn Ukrainas angrep på russiske raffinerier, er hoveddriveren bak den globale energimarkedsuroen.
Dmitrij Peskov sier at uroen i Gulfen, snarere enn Ukrainas angrep på russiske raffinerier, er hoveddriveren bak den globale energimarkedsuroen. Russland har begrenset eksporten av oljeprodukter for å verne innenlandske drivstoffleveranser etter svekket raffinerikapasitet.
Brent steg til 107,63 dollar fatet 10. september, mens fraktraten for de største oljetankerne på ruten Omanbukta–Kina nådde rekordnivå.