Kina holder fast på fabrikkrollen tross tollpress

Det store presset for å flytte produksjon ut av Kina har ikke ført til noen generell fabrikkflukt. I stedet vokser en «Kina pluss én»-modell frem: Selskapene beholder Kina for komplisert, pålitelig og konkurransedyktig produksjon, men bygger eller opprettholder kapasitet i andre land som vern mot toll og geopolitisk risiko. Reuters opplyser at det foreløpig ikke finnes harde data som viser hvor mange ordre som er flyttet tilbake til Kina. 2

Når alternativene ikke leverer som planlagt

Flere eksempler illustrerer hvorfor enkelte selskaper revurderer utflyttingen:

• Den amerikanske detaljhandelskjeden Target skal ha flyttet noen bestillinger tilbake til kinesiske leverandører etter problemer i forsyningskjeden og begrensninger i produksjonen andre steder. Nettbutikken Shein skal samtidig ha redusert deler av virksomheten sin i Vietnam. 2
• Dawang Metals mistet ordre da en amerikansk kunde flyttet arbeid til India, men fikk senere oppdrag tilbake etter at kunden møtte problemer. Selskapet undersøkte selv produksjon i utlandet, men skrinla planen fordi Kinas leverandørkjede var for vanskelig å gjenskape. 2
• En eksportør av utemøbler fra Hangzhou la ned verkstedet sitt i Ho Chi Minh-byen i 2024 og flyttet produksjonen tilbake til Kina. I Vietnam var nødvendig utstyr vanskelig å få tak i, og selv innsatsvarer som skruer og former til koppholdere måtte importeres fra Kina. Når logistikk og andre kostnader ble regnet inn, var Vietnam ikke vesentlig billigere. 2
• Det polske emballasjeselskapet DST Pack får rundt 80 prosent av produksjonen fra partneren sin i Shenzhen. Fabrikkene i USA og Europa beholdes som reservekapasitet, men koster to til tre ganger så mye per enhet. Den kinesiske leverandøren bidro også til å håndtere en kraftig økning i plastkostnader under energisjokket. 2

Mer enn lønnsnivå

Kinas fortrinn handler ikke bare om fabrikkarbeidernes lønn. Landet har et tett nettverk av spesialiserte underleverandører, lett tilgjengelige maskiner og komponenter, erfarne arbeidere, produksjonskunnskap og eksportlogistikk. Like viktig er evnen til å løse feil og flaskehalser raskt, også ved store volum. 2

For bedrifter veier forutsigbarhet ofte like tungt som nominell pris. DST Pack-eksempelet peker på Kina som en mer stabil produksjonsbase når energi- og råvarekostnader svinger. En advokat med produksjon som fagfelt trakk dessuten frem ustabil og avbrutt strømforsyning i Vietnam og Indonesia som en praktisk risiko. 2

Det betyr ikke at India eller Sørøst-Asia har mislyktes. Vietnam, Indonesia og India tiltrekker seg fortsatt investeringer i industri. Men å flytte en etablert produksjonskjede med flere leverandørledd kan bli både dyrere og mer risikabelt enn det en enkel sammenligning av lønn eller tollsatser antyder. 2

Tollfordelen er blitt mindre entydig

Beregninger fra Economist Intelligence Unit, omtalt av Reuters, anslo den effektive amerikanske tollsatsen til omtrent 20 prosent for Kina, mot 6,1 prosent for Vietnam, 13,4 prosent for Indonesia og 4,5 prosent for Thailand. 2

Forskjellene kan fortsatt være betydningsfulle. Men når USA også legger toll på varer fra flere andre land, blir den relative fordelen ved produksjon i Sørøst-Asia mindre. Dersom bedriften må importere kinesiske innsatsvarer og maskiner, håndtere kvalitetsfeil eller forsinkelser, sikre seg mot energirisiko og drive parallelle ledelsesstrukturer, kan tollbesparelsen bli for liten til å forsvare en full flytting. 2

Resultatet er at noen kinesiske produsenter setter utenlandsinvesteringer på vent eller vurderer dem på nytt. Andre beholder begrenset kapasitet utenfor Kina som forsikring mot en ny amerikansk tollopptrapping. En eksportør beholdt for eksempel omtrent en åttedel av kapasiteten i Vietnam nettopp som en sikring. 2

Hva handelsdialogen mellom USA og Kina kan bety

Et samarbeid om lavere handelshindre for utvalgte, «ikke-sensitive» varer kan gi større forutsigbarhet og mindre friksjon for varer som omfattes. Det kan igjen gjøre det enklere for selskaper å beholde eller gjenoppta innkjøp fra Kina, fremfor å bruke store beløp på å duplisere produksjonsnettverk. Amerikanske politiske diskusjoner har handlet om begrensede tollkutt og en ordning for ikke-sensitive sektorer, ikke en bred normalisering av de økonomiske forbindelsene. 5

Bedriftene bør likevel se dette som mulig, gradvis lettelse – ikke som en garanti for varig stabilitet. Eksportører som Reuters har snakket med, hadde begrensede forventninger til at et toppmøte alene ville løse deres kommersielle utfordringer, og la vekt på å spre salget til flere markeder. 2

Det mest sannsynlige utfallet er derfor et produksjonsnettverk som fortsatt er tett knyttet til Kina: Kina forblir sentrum for utvikling, leverandører og produksjon med høye krav til driftssikkerhet. Vietnam, India, Indonesia, Thailand, Europa og USA får roller som tilleggskapasitet, produksjon for lokale markeder eller sikring mot tollrisiko – snarere enn som enkle erstatninger.