Sju måneder inn i Iran-krigen: Fredsspor stanset mens oljekrisen tiltar

Konflikten gikk inn i sin sjuende måned uten tydelige tegn til en nært forestående løsning. I stedet ble presset større både rundt de viktigste sjøveiene for energi og mot oljeinfrastruktur i regionen. Diplomatiske forsøk på å åpne Hormuzstredet igjen ble satt på vent, mens houthienes framgang langs Jemens Rødehavskyst økte trusselen mot skipstrafikken. 123

Iran avviser fredspåstand

Iran avviste president Donald Trumps påstand om at Teheran hadde et akutt ønske om en fredsavtale. Trump sa likevel at han fortsatt ventet at krigen skulle ta slutt i løpet av året, muligens rett etter mellomvalget i USA i november. 6

Han gikk også lenger ved å antyde at USA kunne bli værende i Iran og «beholde oljen». Sammenligningen hans var USAs avtale med Venezuela. 6

Det hvite hus har omtalt Venezuela-avtalen som en ordning som gir USA flertallskontroll over mer enn 65 milliarder fat påviste venezuelanske oljereserver. Samtidig har medieomtale pekt på at de praktiske vilkårene i den større avtalen fortsatt var uklare. 15 Det forelå ingen offentlig, underbygd avtale om en tilsvarende iransk oljeordning. 6

Hormuz og Rødehavet ble den sentrale fronten

Det viktigste strategiske spørsmålet var fortsatt adgangen til maritime energiruter. Hormuzstredet var sterkt forstyrret. Dette smale farvannet mellom Iran og Oman er en av verdens viktigste passasjer for olje og flytende naturgass.

Samtidig tok Iran-allierte houthier kontroll over havnebyen Mokha og rykket fram mot strategiske øyer i Rødehavet, ifølge militære kilder omtalt av Reuters. Det styrket gruppens evne til å true Bab el-Mandeb, innløpet til Rødehavet, og Saudi-Arabias eksportmuligheter. 3

Planlagte samtaler i Oman mellom Iran og gulfstatene om en ordning for Hormuzstredet ble utsatt. Dermed forsvant den mest umiddelbare diplomatiske åpningen for å få sjøveien i normal drift igjen. 214

Teheran hevdet dessuten å ha skutt ned en amerikanskprodusert MQ-1-drone over Hormuz. Dette var en iransk påstand som ikke var uavhengig bekreftet. 14

Olje og drivstoff ble dyrere

Angrep mot saudiarabiske mål og risikoen for nye stans i energiinfrastruktur forsterket frykten for tilbudssvikt. Råolje handlet over 100 dollar per fat, mens raffinerte produkter som diesel, bensin og flydrivstoff ble enda hardere rammet. 34

Reuters rapporterte at gjennomsnittsprisen på diesel i USA hadde passert 6 dollar per gallon, mens Brent-olje på det høyeste var over 109 dollar og diesel over 6,23 dollar per gallon. 347 Forstyrrelsene i regionale drivstoffeksporter var betydelige, og ytterligere problemer for Saudi-Arabias eksport via Rødehavet kunne skjerpe situasjonen ytterligere. 4

Usikker støtte og en risikabel politisk spådom

Saudi-Arabia fikk ikke den direkte amerikanske intervensjonen landet ønsket, og bidragene fra allierte marinestyrker var begrensede. Gulfstatene fryktet derfor at krigen kunne spre seg ytterligere mens skipsrutene fortsatt var utrygge. Kildene dokumenterer utsettelsen av forhandlingene og houthienes opptrapping, men gir ikke nok detaljert informasjon til å tallfeste hvert lands marinebidrag. 23

Trump sa at Iran ville gi etter, at krigen ville avsluttes umiddelbart etter mellomvalget, og at drivstoffprisene deretter ville falle kraftig. 313

Det var en politisk risikabel prognose. Omtale pekte på økende bekymring for at krigen og høyere drivstoffpriser kunne skade Republikanerne. En måling som ble sitert i rapporteringen, viste dessuten at om lag én av fire amerikanere mente krigen var verdt det – et tegn på begrenset offentlig støtte. 16