IRIS² i sentrum da Europa satset tungt på romuavhengighet

Det første internasjonale romtoppmøtet i Paris, 9.–10. september 2026, skulle gjøre Europas ambisjon om større selvstendighet i rommet mer konkret. Det tydeligste resultatet ble politisk og industriell oppslutning om IRIS², EUs planlagte satellittnett for sikker kommunikasjon. Samtidig ble behovet for europeisk kapasitet til å bygge, skyte opp og drifte kritisk rominfrastruktur løftet fram. 1

20 milliarder euro – men ikke bare nye investeringer

Arrangørene oppga 51 kunngjøringer på til sammen rundt 20 milliarder euro. Summen må imidlertid leses med forbehold: Omtrent 5 milliarder euro gjaldt kontrakter og investeringer, mens 15,7 milliarder euro var knyttet til EU-kommisjonens IRIS²-konsesjon. Det er derfor mer presist å omtale beløpet som den samlede pakken fra toppmøtet enn som 20 milliarder euro i ny privat kapital. 15

Like fullt var antallet avtaler viktig. Toppmøtet ga industrikontrakter og konkrete forpliktelser, ikke bare politiske erklæringer om europeiske ambisjoner.

IRIS² skal redusere avhengigheten av utenlandske nettverk

IRIS² står for Infrastructure for Resilience, Interconnectivity and Security by Satellite. Nettverket er planlagt som en sikker og pålitelig kommunikasjonsløsning for europeiske myndigheter, forsvars- og sikkerhetsstyrker, nødetater og kommersielle brukere. EU-kommisjonen har knyttet satsingen direkte til Europas strategiske autonomi i rommet. 18

Prosjektet blir ofte omtalt som Europas svar på avhengigheten av ikke-europeiske satellittnett, blant annet SpaceX’ Starlink. Hovedformålet er ikke vanlig forbrukerbredbånd, men å sikre at offentlige myndigheter har kommunikasjonskapasitet som ikke i bunn og grunn er avhengig av utenlandske selskaper eller regjeringer. 18

Hovedkonstellasjonen er utvidet til 348 satellitter. Lav jordbane-segmentet, ofte kalt LEO etter low Earth orbit, skal bestå av 330 satellitter: 264 bygget av Aerospacelab og minst 66 i den første Airbus-ledede satellittgruppen. Systemet skal også ha en komponent i middels jordbane. Kommisjonen opplyser at IRIS² etter planen skal starte drift i 2029. 171822

Kontraktene som setter prosjektet i gang

Under toppmøtet ble det formalisert industrikontrakter som skal flytte IRIS² fra planlegging til full utbygging.

• Aerospacelab fikk en kontrakt på 2,4 milliarder euro for å bygge 264 LEO-satellitter. Det tilsvarer 76 prosent av den planlagte konstellasjonen på 348 satellitter og er den største offentliggjorte produksjonsandelen. 17
• Airbus Defence and Space signerte Eutelsats første kontrakt om utvikling og bygging av det første satellittlaget. Airbus og Thales Alenia Space har ansvar for et første LEO-lag på minst 66 satellitter. 22
• Thales Alenia Space inngikk en avtale om digitale og sikre, statlige nyttelaster til alle 330 LEO-satellittene i IRIS². Reuters-rapportering beskrev avtalen som en delordre på om lag 500 millioner euro, innenfor en større Thales-kontrakt som ventes å overstige 3 milliarder euro.
• OHB var blant vinnerne i anbudene for arbeid knyttet til satellitter i middels og lav jordbane, ifølge Eutelsat. Materialet bekrefter selskapets rolle, men fastslår ikke like tydelig omfanget og verdien av OHBs oppdrag som for Aerospacelab, Airbus og Thales Alenia Space.

Samlet gir avtalene en tydeligere arbeidsdeling i LEO-nettet: Aerospacelab skal bygge hoveddelen av satellittplattformene, Airbus utvikler det første laget på 66 satellitter, og Thales Alenia Space leverer sikre nyttelaster til hele LEO-segmentet på 330 satellitter. 1722

Autonomi krever også tilgang til bane

Budskapet i Paris var at et selvstendig europeisk kommunikasjonssystem krever mer enn satellitter. Europa må også ha en robust og konkurransedyktig romindustri – og unngå at nasjonale programmer overlapper hverandre. ESAs generaldirektør Josef Aschbacher ba europeiske land sørge for at satellittprogrammene fungerer sammen framfor å duplisere hverandre. 1

Dette forklarer også oppmerksomheten rundt europeiske oppskytingsmuligheter. Frankrikes utenrikstjeneste trakk fram Eutelsats valg av Arianespace til to OneWeb-oppskytinger som ett av toppmøtets eksempler. 15

Tilgjengelig rapportering peker på et klart politisk ønske om bedre samordnet europeisk kapasitet innen satellitter, oppskytinger og styring. Den viser derimot ikke at toppmøtet i seg selv vedtok en ny, konkret finansieringsforpliktelse for Ariane 6 eller Vega-C.

Fraværene fikk politisk betydning

Frankrike og Tyskland var vertskap sammen, men Tysklands forbundskansler Friedrich Merz deltok ikke. Tyske ministre var til stede. Fraværet stanset ikke kontraktene, men det svekket inntrykket av full politisk samling mellom Frankrike og Tyskland om en felles europeisk romstrategi. 211

Flere amerikanske selskaper – SpaceX, Blue Origin, Stoke Space og Starcloud – trakk seg også før toppmøtet. Ifølge rapporter skjedde det etter amerikansk press eller bekymring for at deltakelse kunne oppfattes som støtte til EUs politiske linje. Fraværene ble et synlig uttrykk for spenningen over Atlanterhavet rundt Europas autonomiambisjoner. 25

Hva som nå avgjør om planen lykkes

Toppmøtet i Paris løste ikke Europas utfordringer med oppskytingskapasitet, finansiering eller politisk koordinering. Men det ga et konkret framdriftspunkt: IRIS² fikk politisk tyngde, produksjonsarbeidet ble fordelt, og målet om oppstart i 2029 står fast.

Den avgjørende prøven blir gjennomføringen: om Europa klarer å samordne programmet, produsere og sette satellittene i drift etter planen – og samtidig opprettholde den industrielle kapasiteten og oppskytingskapasiteten som gjør romuavhengighet reell. 11718