Trump: Houthiene tok kontakt for å unngå konflikt med USA

Donald Trump sa under besøket i Dublin 12. september at Jemens houthibevegelse hadde kontaktet Washington for å signalisere at den ikke ønsket konflikt med USA. «Houthiene ringte oss, og de vil ikke slåss med oss», sa han til journalister. Han la til at gruppen ikke ønsket at USA skulle «gå etter dem». Uttalelsen var Trumps egen framstilling, og det forelå ingen umiddelbar offentlig bekreftelse fra houthiene. 2

Hvorfor uttalelsen kom på et kritisk tidspunkt

Kommentaren falt sammen med en rask houthioffensiv langs Jemens Rødehavskyst. Kilder i Jemens regjering opplyste til Reuters at gruppen hadde nådd Perim, også kjent som Mayun, i Bab al-Mandab-stredet etter framrykning langs kysten. Kontroll over posisjoner rundt Perim og den nærliggende byen Dhubab kan gi gruppen større evne til å true trafikken gjennom det trange farvannet mellom Rødehavet og Adenbukta. 17

Bab al-Mandab er en viktig flaskehals for internasjonal sjøfart. Reuters rapporterte at houthikontroll der kan isolere oljeprodusentene i Gulfen ytterligere fra sentrale skipsruter, etter at bevegelsen erklærte en sjøblokade mot Saudi-Arabia.

Press på Saudi-Arabias alternative oljerute

Saudi-Arabia hadde i økende grad benyttet eksportveien via Rødehavet fordi forstyrrelser ved Hormuzstredet begrenset skipsfarten fra Persiabukta. Men Saudi-Arabias øst–vest-rørledning, som hadde bidratt til å lette flaskehalsen ved Hormuz, ble midlertidig stengt etter et droneangrep fra Irak, ifølge Reuters. 17

Houthienes framrykning mot Bab al-Mandab la dermed press på den andre enden av Saudi-Arabias alternative oljevei. Reuters beskrev offensiven som noe som kunne gi Iran innflytelse over begge regionens viktigste korridorer for oljetransport. 18

Avslo angrep, men tilbød støtte

Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman ba Trump om amerikansk militær hjelp mot houthiene i minst to telefonsamtaler, ifølge tre kilder med kjennskap til saken som Reuters siterte. Trump gikk ikke med på amerikanske angrep, opplyste kildene. I stedet sa Washington til Riyadh at USA ville bidra med etterretningsdeling og målutpeking. 1

Dermed holdt USA avstand til direkte militær inngripen, samtidig som Trump offentlig framstilte houthienes angivelige henvendelse som et tegn på at en konfrontasjon med Washington kunne unngås.

Trumps vurdering av Iran, Hormuz og olje

I Dublin sa Trump at han ventet at krigen med Iran ville ta slutt «veldig snart», men antydet også at den kunne ende etter mellomvalget i USA i november. Han sa at Iran hadde vært nær ved å skaffe seg atomvåpen, og at landet ikke ville få lov til det. Fra besøket ble han også sitert på at situasjonen i Hormuzstredet ville «ordne seg», og at oljeprisene ville falle.

Dette var prognoser og politiske vurderinger, ikke en bekreftet tidsplan for krigens slutt eller for en gjenåpning av skipsrutene.

Diplomati om Hormuz var i gang – uten avklart løsning

Iran og Oman hadde diskutert en trinnvis ramme for skipstrafikk gjennom Hormuzstredet, som i månedsvis i stor grad hadde vært stengt. Samtalene omfattet et forslag om en midlertidig felles skipskorridor og arbeid med minerydding, ifølge Associated Press.

Tidlig i september sa Iran at forhandlingene om en midlertidig, sikker rute var inne i sluttfasen. Iranske myndigheter planla også bredere samtaler med utenriksministrene i Gulfen om sikkerhet og skipsfart. 11

De parallelle krisene i Hormuz og Bab al-Mandab viser hva som står på spill i Trumps uttalelser: Selv om houthiene skal ha signalisert at de vil unngå kamp med USA, er risikoen for regional skipsfart, saudiarabisk oljeeksport og globale energistrømmer fortsatt ikke fjernet.