Lagarde: Omprioriter offentlige utgifter for å finansiere KI, forsvar og energi

Europa trenger store investeringer i kunstig intelligens (KI), forsvar og energiomstilling. Christine Lagardes hovedpoeng var at regjeringene må frigjøre penger til dette ved å begrense eller omprioritere andre utgifter – ikke ved å la statsfinansene komme ut av balanse. 810

Mer rom til prioriteringene – innenfor troverdige budsjetter

Lagarde sa at landene står overfor nødvendige investeringer i forsvar, energiomstilling og KI. Løsningen hennes var ikke en generell oppblåsing av offentlige budsjetter. I stedet bør myndighetene holde igjen på enkelte andre utgiftsposter, slik at de kan finansiere de strategiske satsingene og samtidig bevare bærekraftige offentlige finanser. 810

Hun oppga ikke hvilke programmer eller budsjettposter som bør reduseres. Uttalelsen var dermed et overordnet finanspolitisk prinsipp – om omprioritering innenfor troverdige rammer – snarere enn en konkret liste over kutt for hvert enkelt land. 8

Fleksibilitet for forsvar er ikke det samme som varig slappere regler

Lagarde viste til at EU-kommisjonens finanspolitiske regelverk har «fleksibilitetsventiler» for forsvarsrelaterte investeringer, ifølge samtidige omtaler. 89

Det sentrale skillet går mellom midlertidig handlingsrom og en permanent svekkelse av budsjettdisiplinen. Hun understreket også behovet for kontroll med offentlige finanser og åpenhet i budsjettallene. Hellas’ problemer med finansstatistikken under finanskrisen ble trukket frem som en advarsel mot mangelfull rapportering. 9

Kildematerialet gir ikke tilstrekkelig sterk primærkildedokumentasjon for en presis varighet på fem til sju år. Det er derfor mer dekkende å omtale dette som midlertidig handlingsrom knyttet til forsvar, ikke som en bekreftet fast tidsplan.

Investeringene krever også privat kapital

Lagardes argument handlet om mer enn statsbudsjetter. Europas evne til å finansiere teknologi, sikkerhet og energiprosjekter avhenger også av om sparing og kapital kan kanaliseres effektivt til europeiske investeringer.

Hun har tidligere advart om at Europa ikke må gå glipp av de kommersielle mulighetene KI skaper, slik regionen i stor grad ikke klarte å ta ut den kommersielle gevinsten av den første bølgen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi. 4

Enkelte omtaler av uttalelsene 11. september tilskriver Lagarde et anslag om rundt 300 milliarder euro i årlig europeisk kapitalutstrømning, samt et ønske om dypere kapitalmarkeder og grensekryssende «europeiske bankmestere». De detaljerte påstandene er ikke uavhengig bekreftet av det sterkere kildematerialet her. Den best dokumenterte konklusjonen er mer avgrenset: Hun knyttet Europas strategiske investeringsbehov til evnen til å finansiere innovasjon i stor skala. 4

Slik henger budskapet sammen med ECBs renteheving

Det finanspolitiske budskapet kom rett etter at Den europeiske sentralbanken (ECB) 10. september hevet sine styringsrenter med 25 basispunkter. Innskuddsrenten ble satt til 2,50 prosent, i årets andre renteheving. Reuters rapporterte at tiltaket skulle møte en energidrevet oppgang i inflasjonen, knyttet til konflikten i Midtøsten. 7

De to budskapene retter seg mot ulike ansvarsområder:

• Regjeringene: må skape budsjettrom for høyt prioriterte investeringer, samtidig som de offentlige finansene er troverdige og transparente. 89
• ECB: skal bruke pengepolitikken for å få inflasjonen under kontroll. 7

Det er kjernen i Lagardes resonnement. Strategiske investeringer er nødvendige, men de bør finansieres på en måte som ikke øker den finanspolitiske sårbarheten samtidig som pengepolitikken strammes inn for å dempe inflasjonen.

Den praktiske konsekvensen

Lagarde argumenterte ikke for et valg mellom budsjettansvar og investeringer. Hun argumenterte for begge deler: omprioritere mindre viktige utgifter, bruke midlertidig fleksibilitet med varsomhet, føre åpne og pålitelige regnskaper og styrke vilkårene for investeringsfinansiering. 89

Det vanskelige spørsmålet for politikerne står fortsatt ubesvart: Hvilke utgifter skal vike? For Europa er den større prøven om budsjettomprioritering og bedre finansiering av investeringer kan komme raskt nok til å styrke KI, energisikkerhet og forsvar – uten at tilliten til statsfinansene svekkes.