Hvorfor man ofte er forsiktig med ekstraksjoner i underkjeven hos pasienter i vekst

Forutsatt at dette gjelder en pasient i vekst med skjelettal klasse III, er poenget at ekstraksjoner i underkjeven brukt som kamuflasjebehandling kan flytte underkjevens fortenner motsatt vei av det som senere trengs før kirurgi. Før kjevene kan korrigeres kirurgisk på en god måte, må denne tannkompensasjonen ofte reverseres – altså dekompenseres.18

Tannstillingen kan skjule selve kjevediskrepansen

Ved klasse III er underkjevens fortenner ofte bakoverhellende, altså retroklinerte. Det kan delvis kamuflere forskjellen mellom over- og underkjeve.1 Bittet kan derfor se mindre avvikende ut enn den underliggende skjelettrelasjonen egentlig tilsier.

Hvis premolarer i underkjeven trekkes, og ekstraksjonsrommene lukkes ved å trekke fronttennene bakover, kan fortennene bli enda mer retraherte eller bakoverhellende. Det kan redusere negativt overjet, men det behandler ikke årsaken dersom avviket primært er skjelettalt.8

Hva som vanligvis må gjøres før kjevekirurgi

Målet med prekirurgisk kjeveortopedi er blant annet å plassere fortennene mest mulig riktig i forhold til hver sin kjeve. Ved klasse III innebærer dette ofte at underkjevens fortenner må rettes opp og føres framover. Da øker det negative overjetet bevisst, slik at den faktiske kjevediskrepansen kommer tydelig fram og kirurgen kan planlegge nødvendig korreksjon.18

Med andre ord: Det som kan være ønskelig som kamuflasje i en ikke-kirurgisk behandling, kan være uønsket når målet senere er ortognatisk kirurgi.

Hvorfor tidligere ekstraksjoner kan gjøre dekompenseringen vanskeligere

Når ekstraksjonsrommene allerede er lukket, er tannbuen forkortet. For å føre fortennene fram igjen kan det bli nødvendig å gjenåpne plass og gjennomføre mer kompliserte tannbevegelser. Hvor langt tennene trygt kan flyttes, begrenses også av tykkelsen på det omkringliggende alveolære beinet og risikoen for periodontale skader.28

Hvis dekompenseringen blir ufullstendig, kan det begrense hvor mye kjevene kan flyttes kirurgisk uten at det går ut over et funksjonelt og stabilt bitt etter operasjonen.13

Ikke et absolutt forbud

Utsagnet bør derfor forstås som et viktig planleggingsprinsipp, ikke som et generelt forbud mot ekstraksjoner i underkjeven hos alle pasienter i vekst. Valget avhenger blant annet av skjelettmønster, trangstilling, ønsket fortannstilling og den samlede kirurgiske planen. I noen kirurgiske behandlingsopplegg kan ekstraksjoner likevel være riktig.8

Ved mulig framtidig kjevekirurgi bør slike valg vurderes av kjeveortoped, og ved behov i samarbeid med kjevekirurg, før ekstraksjonsbehandling settes i gang.