BNP Paribas: AI-gjeld kan stanse oppturen i kredittmarkedet

KI-utbyggingen handler ikke lenger bare om brikker, datasentre og skyplattformer. Den er i økende grad blitt en test for obligasjonsmarkedet.

BNP Paribas advarer om at teknologigigantenes voksende lånebehov kan bryte den flerårige oppturen i selskapskreditt. Poenget er ikke først og fremst at de største skyselskapene plutselig er svake låntakere. Risikoen er at mengden ny gjeld blir så stor at investorene ikke lenger vil godta dagens svært lave kredittpåslag. 3

Fra knapphet til overflod av obligasjoner

BNP Paribas anslår at de såkalte hyperscalerne – de svært store sky- og teknologiselskapene som bygger KI-infrastruktur – vil selge rundt 400 milliarder dollar i obligasjoner neste år. Banken forventer samtidig rekordhøye 3,7 billioner dollar i netto ny fastinntektsgjeld i markedet samlet. 10

Når investorer må absorbere både store statlige låneopptak og vesentlig mer selskapsgjeld, blir ikke høykvalitetsobligasjoner like sjeldne. Da må utstedere normalt tilby bedre betalt for å lokke til seg kjøpere.

Dette skjer gjennom høyere renter og bredere kredittpåslag – altså den ekstra renten et selskap må betale sammenlignet med en tilsvarende statsobligasjon. BNP Paribas venter at investment-grade-påslagene, for selskaper med høy kredittkvalitet, vil øke med om lag 6 basispunkter i euro og 7 basispunkter i dollar innen utgangen av 2026.

KI-investeringene endrer finansieringen

Tidligere kunne de største teknologiselskapene finansiere mye av investeringene med løpende kontantstrøm. Den kostbare utbyggingen av KI-kapasitet og datasentre gjør obligasjonsmarkedet viktigere.

J.P. Morgan Asset Management anslår at hyperscalerne kan utstede 300 milliarder dollar i investment-grade-obligasjoner det neste året. For den bredere utbyggingen av datasentre anslår forvalteren et behov på om lag 2 billioner dollar i investment-grade-finansiering fram til 2030. 813

Volumene er store nok til å påvirke hele markedet. Ifølge J.P. Morgan kan hyperscalernes obligasjonsutstedelser utgjøre 9 prosent av amerikanske dollarutstedelser i investment-grade-markedet i 2026, opp fra 2 prosent i perioden 2022–2024.

Spørsmålet blir dermed mindre om det finnes nok solide selskaper å låne til, og mer hvilken rente og hvilket påslag investorene krever for å ta unna den økte rente- og kredittrisikoen.

Investorene blir mer kresne

Det finnes allerede tegn til en slik reprising. Den europeiske sentralbanken, ECB, opplyste at den sterke etterspørselen etter eurodenominerte obligasjoner fra hyperscalere svekket seg etter midten av 2026. Overtegningsgradene i nye obligasjonsemisjoner begynte å falle, mens investorene krevde større kompensasjon for risikoen knyttet til høyere forventede KI-investeringer og ny gjeld.

I USA hadde hyperscalerne utstedt 220 milliarder dollar i gjeld fram til 10. august, ifølge BNP Paribas-tall gjengitt av Reuters. Reuters rapporterte også om tegn til at investorene ble mer slitne av den store bølgen av KI-relatert låneopptak. 2

J.P. Morgan Asset Management anslår at kredittpåslagene for hyperscalere hadde økt med rundt 30 basispunkter hittil i år, mot 2 basispunkter for den brede amerikanske investment-grade-indeksen. Justert for løpetid var hyperscalernes påslag rundt 105 basispunkter, mot om lag 80 basispunkter i det brede markedet.

Andre aktører ser samme utfordring

Anslagene varierer, men flere finansaktører peker mot en uvanlig stor finansieringssyklus:

• Morgan Stanley anslår at KI- og hyperscalerrelaterte utstedelser kan nå opptil 400 milliarder dollar i investment-grade-gjeld, i tillegg til 65 milliarder dollar i høyrenteobligasjoner og lån. 11
• Goldman Sachs venter videre vekst i obligasjonsutstedelser fra de største hyperscalerne, mens Reuters har rapportert at investorene blir mer selektive når tilbudet vokser. 6
• J.P. Morgan Asset Management anslår at hele datasenterøkosystemet kan kreve rundt 5 billioner dollar fram til 2030, hvorav omtrent 2 billioner dollar kan bli finansiert i investment-grade-kredittmarkedet. 13

Dette beviser ikke at kredittmarkedet nødvendigvis går inn i en nedtur. Men det forklarer hvorfor tilbudet av ny gjeld, ikke bare selskapenes fundamentale kvalitet, har blitt sentralt for utsiktene i selskapsobligasjoner.

Hva et «senfase»-marked kan bety

BNP Paribas’ resonnement kan beskrives som et mulig skifte fra et marked midt i syklusen, der begrenset tilbud og lave påslag har støttet selskapsobligasjoner, til en senere fase. I en slik fase må selskapene betale høyere renter og risikopremier for å få investorene til å kjøpe den voksende gjeldsmengden.

Presset kan også spre seg utover teknologisektoren. Dersom investorer bruker mer kapital på svært store emisjoner fra høyt ratede hyperscalere, kan mindre eller lavere ratede selskaper måtte tilby mer attraktive vilkår for å konkurrere om finansieringen.

Det viktige forbeholdet

Advarselen handler først og fremst om verdsettelse og markedets evne til å absorbere gjelden – ikke om at hyperscalerne automatisk er dårlige kreditter. Selskapenes størrelse, lønnsomhet og kapitaltilgang kan fortsatt gjøre det mulig å absorbere betydelige utstedelser. BNP Paribas sier selv at investorene kan ta unna tilbudet på kort sikt, men at det vil bli et større problem dersom låneopptaket fortsetter. 3

Utviklingen avhenger blant annet av tempoet i nye utstedelser, om KI-investeringene faktisk gir varige inntekter, statenes finansieringsbehov og om investoretterspørselen vokser i takt med tilbudet. Hvis etterspørselen holder seg sterk, kan markedet tilpasse seg uten alvorlig uro. Hvis ikke, kan KI-gjelden sette punktum for perioden med uvanlig lave kredittpåslag og knapphet på selskapsobligasjoner. 3