NAZA: 24 israelske varslere om KI-støttet målutvelgelse i Gaza

NAZA er en dokumentar om systemene bak Israels luftkrig i Gaza, fortalt gjennom beskyttede vitnemål fra 24 personer fra israelsk militær og etterretning. Filmen hadde premiere i hovedkonkurransen under den 83. filmfestivalen i Venezia 10. september 2026. Den framstiller vitnemålene som belegg for at sivile dødsfall ikke bare var utilsiktede følger av enkelttreff, men inngikk i operative vurderinger. Dette er filmens argument og kildenes påstand – ikke en rettslig avgjørelse. 12

Hva betyr tittelen?

Tittelen skal være et israelsk militært uttrykk for det forventede antallet «følgeskader» – altså sivile som ventes drept – i et luftangrep. Betydningen er viktig fordi NAZA ikke først og fremst handler om én enkelt hendelse, men om hvordan forventede sivile dødsfall angivelig ble vurdert sammen med valg av mål. 1

Ifølge festivalens synopsis, gjengitt av Reuters og AP, er filmen tatt opp om natten på hustak i Tel Aviv. Den undersøker personellet, teknologien og beslutningene bak Gaza-kampanjen. 23

Hva forteller de 24 anonyme kildene?

Intervjupersonene medvirker anonymt, og identiteten deres er beskyttet. De beskriver etterretnings- og målutvelgelsesprosesser støttet av kunstig intelligens, blant annet overvåking og bruk av telefondata for å identifisere og følge personer som kunne bli aktuelle mål. De forteller også om begrenset menneskelig kontroll i deler av prosessen, og at anslag over sivile dødsfall kunne legges inn i beregningene før angrep ble godkjent. 16

Skillet her er vesentlig: Dokumentaren presenterer innsideres vitnemål om hvordan systemene angivelig fungerte. Den fastslår ikke i seg selv strafferettslig ansvar, og påstandene er ikke omtalt i kildematerialet som rettslig prøvde fakta.

Bakgrunnen: KI, overvåking og målutvelgelse

Filmen kommer etter gravejournalistikk fra +972 Magazine og Local Call om et angivelig israelsk KI-system kalt «Lavender». I denne rapporteringen het det at systemet ble brukt til å identifisere et stort antall palestinere som mistenkte militante og mulige mål for drap, og at menneskelig kontroll og begrensninger knyttet til sivile tap var romslige i krigens tidlige fase. 3

NAZA gjør denne bredere rapporteringen om til en helaftens dokumentar bygget rundt førstepersonsvitnemål. Hovedspørsmålet er ikke om KI handlet på egen hånd, men hvordan mennesker angivelig brukte automatiserte eller KI-støttede resultater i en militær beslutningskjede.

Hvem står bak filmen?

De israelske journalistene og filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor har regissert NAZA. Begge var blant regissørene bak den Oscar-vinnende dokumentaren No Other Land. Tilgjengelig rapportering oppgir The Guardian som produsent av den nye filmen. 235

Kildematerialet gir ikke en fullt ut samstemt og uavhengig verifisert oversikt over alle produsent- og eksekutivprodusentroller. Det er derfor mer presist å ikke utlede en komplett krediteringsliste fra delvise opplysninger.

Hvorfor premieren i Venezia er viktig

NAZA ble lagt til i Venezias hovedkonkurranse som den eneste dokumentaren blant 21 kandidater til Gulløven. 23 Den følger etter konkurransefilmen The Voice of Hind Rajab fra Venezia i 2025, Kaouther Ben Hanias dramatiserte rekonstruksjon av det mislykkede forsøket på å redde fem år gamle Hind Rajab i Gaza by. 5

Filmene har tydelig ulike tilnærminger. The Voice of Hind Rajab tar utgangspunkt i én families tragedie og nødsamtalen som omga den. NAZA undersøker derimot de påståtte militære systemene og retningslinjene som filmskaperne mener preget en langt mer omfattende kampanje.

Filmens utfordring til Israels forklaring

Abraham og Szor beskriver det som skildres i NAZA, som kalkulert massedrap på palestinske sivile – ikke som isolerte feil. 5 Det står i direkte motsetning til Israels langvarige offentlige standpunkt om at landet ikke bevisst angriper sivile og forsøker å begrense sivile tap i kampen mot Hamas. Reuters skriver at dokumentaren utfordrer den offisielle framstillingen av krigen. 1

Den mest nøkterne måten å lese NAZA på er derfor som et kildebasert innlegg i en sterkt omstridt offentlig dokumentasjon. Filmen bruker innsideres beretninger til å argumentere for at overvåking, automatisert generering av mål og beregninger av sivil skade må vurderes samlet – ikke som adskilte tekniske eller taktiske spørsmål. Kildene støtter denne kjernepåstanden, men gir ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å trekke videre konklusjoner her om sanksjoner, presseadgang eller hele krigens humanitære og politiske sammenheng.