Hubble viser N44: En enorm «superboble» som både rydder plass og skaper nye stjerner

Hubbles bilde fra 3. september viser N44 som både en stjernenes rivningsplass og en fødestue: Massive stjerner har blåst ut et enormt hulrom, mens energien deres samtidig har presset gassen rundt sammen slik at nye stjerner kan dannes. 12

Hvor ligger N44?

N44, med det formelle navnet LHA 120-N44, er en stjernedannende emisjonståke i stjernebildet Gullfisken (Dorado). Den ligger i den store magellanske skyen, Melkeveiens største små satellittgalakse, omtrent 160 000 lysår fra Jorden. 5

Det mest iøynefallende i tåken er et sentralt, tomt område – en såkalt superboble – på rundt 210 × 140 lysår. 25

En boble skapt av massive stjerner

Stjernene i den sentrale hopen har med kraftige stjernevinder og supernovaeksplosjoner drevet bort mye av gassen de selv ble dannet fra. Slik ble det enorme hulrommet gravd ut. 5

Materialet som ble skjøvet utover, har samlet seg i et tett, støvete og sammenpresset skall rundt boblen. Ultrafiolett stråling fra massive stjerner får gassen i skallet til å gløde. 25

Dette er ikke bare ødeleggelse. Vinder, eksplosjoner og stråling sprer og omformer gassen i N44, noe som kan avslutte eller forstyrre stjernedannelse enkelte steder. Men den samme påvirkningen komprimerer gass i skallet, og der dannes nå nye stjerner. 5

N44 gir dermed astronomene et nyttig innblikk i tidslinjen for stjernedannelse – fra kalde gasskyer og tette klumper til nyfødte stjerner som setter i gang hydrogenfusjon i kjernen. 5

Hubble fant titusener av svært unge stjerner

Dataene i bildet stammer fra Hubbles observasjonsprogram 14689, ledet av hovedforskeren D. Gouliermis. Programmet kartla N44 og katalogiserte nær 500 000 stjerner i og foran området. 15

Nesten 30 000 av dem er før-hovedseriestjerner: unge stjerner som ennå ikke har startet fusjon av hydrogen til helium i kjernen. 15

Hubbles høye følsomhet og skarpe oppløsning gjorde det mulig å skille ut svake, unge stjerner selv i tettpakkede stjernehoper. 5 Stjernetellingen kan blant annet hjelpe forskere med å forstå hvor lenge stjernedannelse varer, hvilke masser nyfødte stjerner vanligvis har, og hvordan prosessen foregår i miljøer med få tunge grunnstoffer, slik som i den store magellanske skyen. Slike forhold kan ligne dem i galakser i det tidlige universet. 5

En mindre boble øverst til høyre

Enkeltdeler i det større N44-komplekset ble katalogisert av astronomen Karl Henize på 1950-tallet. 5 N44F, nær øvre høyre del av bildet, er en mindre interstellar boble. Den er blåst opp av den intense vinden fra én varm og massiv stjerne. Tidligere Hubble-observasjoner har vist hvordan vind og stråling fra denne stjernen har formet boblen og søyler av støvete gass. 5

Septemberbildet er en mosaikk fra Hubbles Wide Field Camera 3, tatt med brede V- og I-filtre. Det gir et vidt, stjernerikt blikk over hele komplekset.