Slik kan stengte Hormuz drive opp kostnadene for gjødsel og mat

Forstyrrelsene i Hormuzstredet er ikke lenger bare en historie om olje og sjøtransport. De begrenser også flyten av innsatsvarer til gjødselproduksjon, samtidig som energi-, frakt- og forsikringskostnader stiger. Resultatet kan bli et etterslep: Først rammes gjødselmarkedet og bøndenes økonomi, deretter avlinger og til slutt matprisene.

Etter amerikansk-israelske angrep mot Iran 28. februar erklærte Iran stredet stengt, og rederier stanset seilinger. Den 4. september passerte bare fire råvarefartøy gjennom den viktige vannveien, mot om lag 125 store kommersielle skip daglig før konflikten. Begrenset trafikk betyr dermed ikke at handelen er tilbake til normalen.

Hvorfor Hormuz er viktig for landbruket

Hormuzstredet er en sentral utførselsrute for energivarer og gjødselråvarer fra Gulfen. Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, kan rundt 1,3 millioner tonn gjødsel per måned ikke lenger passere gjennom stredet, og det finnes ingen levedyktige landbaserte alternativer for disse lastene. FAO peker på store asiatiske importører som Kina, India, Japan og Sør-Korea som særlig utsatt for strammere drivstofftilgang og høyere energipriser. 18

Virkningen på jordbruket går gjennom flere ledd:

• Nitrogengjødsel: Urea produseres i stor grad med naturgass som råvare. Omtrent en tredel av den globale urea-handelen går normalt via Hormuz, slik at mindre flyt av gass og gjødsel kan gjøre varen knappere og dyrere. 17
• Fosfatgjødsel: Svovel brukes til å produsere svovelsyre, som igjen er en nøkkelinnsatsfaktor for fosforsyre og fosfatgjødsel. Dyrere eller knappere svovel løfter derfor kostnadene for blant annet DAP- og NPK-produkter. 14
• Drift på gårdene: Dyrere diesel, transport og frakt øker kostnadene ved å få innsatsvarer fram og ved å bruke maskiner. Kostnaden kan først bli båret av produsenter, myndigheter eller bønder, men kan senere bli sendt videre i verdikjeden.

Det avgjørende er tidsetterslepet. En gjødselkrise synes ikke nødvendigvis umiddelbart i matbutikkene. Den kan først påvirke hva bønder kjøper og hvor mye de tilfører før eller under vekstsesongen — og dermed inntjening og avlinger senere.

Svovel er blitt den mest akutte flaskehalsen

Svovelprisene gir et tydelig signal om hvor hardt markedet er rammet. Markedsrapportering viste spotpriser over 1 000 dollar per tonn i september, mer enn 300 prosent høyere enn i august 2025. Den eksakte oppgangen varierer likevel mellom prisreferanser og geografiske markeder. 4 Argus vurderte frakten for et stort svovellass til Indias østkyst til 140–142 dollar per tonn i slutten av august. Det innebar en levert pris på om lag 1 100 dollar per tonn. 5

Dette er viktig fordi svovel ikke er en perifer kostnad for fosfatprodusentene. Dyrere svovel gjør fosforsyre dyrere, som igjen løfter prisen på fosfatgjødsel. Indias referansepris i fosforsyrekontrakter for juli–september ble rapportert til 1 700 dollar per tonn P₂O₅, 25 prosent over kvartalet før. 11

Selve leveringssikkerheten kan være et større problem enn prisnivået. En kjøper kan i noen tilfeller betale mer for en last, men kan ikke uten videre erstatte laster som ikke kan transporteres trygt eller lønnsomt på den vanlige ruten.

India viser presset på både innkjøp og statsbudsjett

India illustrerer hvor vanskelig det er å sikre nødvendige råvarer når markedet er forstyrret. India Potash Limited utlyste på vegne av åtte selskaper et felles anbud på 593 500 tonn svovel for levering fra juni til august: 527 500 tonn til østkysten og 66 000 tonn til vestkysten. 7 Anbudet ble senere skrinlagt. Tilbudene for østkysten var høye, og det kom ingen tilbud på fulle laster til vestkysten. 8

Det beviser ikke at hele volumet var umulig å skaffe gjennom alle kanaler. Men det viser at normal prissetting og transportplanlegging hadde brutt sammen for en stor importør.

Også de offentlige finansene er under press. India hadde brukt om lag 99 000 crore rupier, tilsvarende omtrent 56 prosent av årets gjødselsubsidiebudsjett, i løpet av de første fire og en halv månedene av regnskapsåret 2026–27. Bakgrunnen var blant annet høye internasjonale priser på gjødselprodukter og LNG. Landet hadde allerede vedtatt satser under Nutrient Based Subsidy-ordningen for fosfat- og kaliumgjødsel i Kharif-sesongen 2026 for å holde produktene tilgjengelige til overkommelige priser for bøndene.

Rapporter om mulig ekstraordinær støtte til gjødselprodusenter må samtidig behandles med varsomhet: Et utkast til støtte er ikke det samme som vedtatt politikk. 1

Hvorfor matvaresikkerheten i Asia kan svekkes

Den mest umiddelbare risikoen gjelder importavhengige land og produsenter. Høyere kostnader til innsatsvarer spiser først av bøndenes marginer, særlig der de har lite likviditet eller liten mulighet til å velte kostnaden over på kundene. Dersom gjødselkjøp utsettes, kuttes eller erstattes med mindre egnede produkter, kan konsekvensene komme ved senere innhøstinger.

For Sørøst-Asia kombinerer krisen sårbarheten for gjødsel med bred avhengighet av importert energi. Forskning om ASEANs matberedskap beskriver en «dobbel belastning»: strammere gjødseltilgang samtidig som energikostnadene til gjødselproduksjon, transport og gårdsdrift øker. Singapore er helt avhengig av importert gjødsel, og matforsyningen i regionen avhenger dessuten av handel på tvers av landegrenser og av sjøtransport.

Hormuz bør likevel ikke forklares som den eneste årsaken til all matvareinflasjon. Værvariasjoner, annen maritim uro, transportkostnader, valutakurser og nasjonal politikk påvirker også prisene. Stredet fungerer først og fremst som en kraftig forsterker: Det gjør eksisterende sårbarheter i landbruket dyrere og vanskeligere å håndtere.

Tiltak som kan dempe risikoen

ASEAN-lederne har foreslått regionale drivstofflagre og en beredskapsordning for matsikkerhet som svar på den langvarige forstyrrelsen. Slike tiltak kan være nyttige, men matlagre løser ikke i seg selv en mangel på innsatsvarer som oppstår måneder tidligere, på gårdene og i gjødselfabrikkene.

Et mer langsiktig ASEAN–India-samarbeid kan derfor rette seg mot forsyningskjeden før matprisene stiger:

1. Samordne gjødselinnkjøp og strategiske lagre av innsatsvarer. Felles kjøp og åpne lagerdata kan styrke forhandlingsmakten og avdekke mangel tidligere.
2. Etablere beredskapsordninger for frakt og forsikring. Krigsrisikopremier og høye fraktrater kan stanse handel selv når varene fysisk finnes.
3. Spre leverandører og ruter der det er mulig. Alternative kilder kan ikke raskt erstatte hele Gulf-volumet, men kan redusere konsentrasjonsrisikoen.
4. Bruke gjødselen mer effektivt. Bedre næringsstoffstyring kan redusere sårbarheten uten bare å kutte gjødselmengdene.
5. Koble energiplanlegging og matberedskap. Gass, diesel, frakt og gjødsel er sammenhengende kostnader, ikke isolerte kriser.

Kort fortalt

Forstyrrelsene i Hormuzstredet har synliggjort hvor tett verdens matproduksjon er koblet til en smal sjøvei. Begrenset skipstrafikk har forsinket eller redusert energileveranser og gjødselråvarer, bidratt til ekstraordinært høye svovelpriser og skjerpet innkjøps- og subsidiepresset i India. 48

Den viktigste konsekvensen kan komme senere. Hvis dyr eller utilgjengelig gjødsel fører til mindre bruk, lavere avlinger eller svakere økonomi hos produsentene, kan sjokket flytte seg fra havner og råvaremarkeder til innhøstinger og husholdningenes matbudsjett. Å holde gjødselens forsyningskjeder i gang — ikke bare håndtere matlagre etter at krisen har slått inn — blir avgjørende for å begrense risikoen.