HSBC ser en «superbull»-fase i råvarer – dette er begrunnelsen

HSBCs begrunnelse kan oppsummeres som en «super-squeeze»: flere samtidige forstyrrelser på tilbudssiden møter mer varig etterspørsel, mens tilgjengelige lagre er små. Banken mener dens statistiske syklusmodell, COCCLES, nå klassifiserer markedet som en «superbull»-fase. Det er imidlertid et modellsignal – ikke et bevis på at en langvarig råvaresupercyklus nødvendigvis er sikret. 410

Prisene peker bredt oppover

Det viktigste for HSBC er at prispresset ikke ser ut til å være begrenset til én enkelt råvare.

• Kobber: LME-kobber handlet over 14 700 dollar per tonn 9. september, etter flere rekordnoteringer. Stram tilgang på kort sikt og forventninger om amerikanske tollsatser på raffinert kobber bidro til oppgangen. 54
• Energi og brede råvareindekser: Rapporteringen om HSBCs vurdering plasserte Brent-olje over 100 dollar per fat og Bloomberg Commodity Index på et 14-årshøydepunkt. Det styrker bankens argument om at presset omfatter både energi og metaller, ikke bare kobber. 8

Når energi, industrimetaller og landbruksrelaterte innsatsfaktorer beveger seg i samme retning, er det et sterkere markedsignal enn en isolert prisoppgang i eksempelvis kobber.

Hva COCCLES-modellen bidrar med

HSBC omtaler COCCLES som et statistisk, maskinlæringsbasert verktøy som leter etter mønstre i råvarepriser og råvaresykluser. Banken hadde tidligere beskrevet resultatene som økende sannsynlighet for overgang fra en «svak bull»-fase til en «superbull»-fase. Den sist rapporterte avlesningen skal vise at superbull-fasen allerede er i gang. 10

Modellen bør likevel tolkes med varsomhet. Den kan finne prismønstre som ligner tidligere sterke oppgangsfaser, men forklarer ikke i seg selv krig, ekstremvær, gruvekapasitet eller framtidig etterspørsel. Den er derfor best forstått som statistisk støtte til markedsbildet – ikke som en årsaksforklaring eller en presis prognose.

Tilbudssjokk og flaskehalser kan forsterke hverandre

HSBCs tese er at flere forstyrrelser rammer handel og fysisk vareflyt på samme tid:

• Krigen med Iran og en i praksis stengt Hormuz-stred kan hindre transport av energi og råvarer.
• Angrep og uro rundt Rødehavet og Bab el-Mandeb påvirker en annen sentral sjørute.
• Krigen mellom Russland og Ukraina og forstyrrelser i Svartehavet belaster også energi- og bulkvareruter.

En langvarig stenging av Hormuz er særlig viktig fordi den kan gå fra å være et transportproblem til å bli et problem med fysisk mangel: Etter hvert som lagrene brukes opp, må kjøpere konkurrere om den begrensede forsyningen som fortsatt når markedet. HSBC har advart om mulige «vippepunkter» dersom stredet forblir stengt. 6

Høyere eller vanskelig tilgjengelige priser på råolje, gass, diesel og frakt kan dessuten forplante seg. Gruvedrift, smelteverk, transport og landbruk blir dyrere å drive. Dermed kan et energisjokk også påvirke aluminium, gjødselråvarer, svovel og kornforsyningskjeder. El Niño-relatert ekstremvær øker samtidig risikoen for avlingssvikt og logistikkproblemer. HSBC peker uttrykkelig på krigene, El Niño samt etterspørsel knyttet til KI og elektrifisering som sentrale drivkrefter. 811

Hvorfor små lagre gjør markedet mer sårbart

Lagre fungerer normalt som råvaremarkedets støtdemper. Når kommersielle beholdninger, strategiske frigjøringer og gasslagre trekkes ned, kan kjøperne i mindre grad erstatte avbrutte leveranser med allerede lagret vare. Resultatet kan bli hardere konkurranse om umiddelbar levering – og brå prisoppganger. 6

Den sentrale risikoen er ikke nødvendigvis lineær. Prisene kan holde seg noenlunde håndterbare mens lagerbufferne fortsatt finnes. Når den operative bufferen blir for liten, kan imidlertid knapphet, forsikring, frakt og raffinerikapasitet føre til langt kraftigere utslag enn før.

Påstander om at USAs strategiske petroleumsreserve er nær «bunnivå», eller at europeiske gasslagre er under konkrete mål, bør likevel behandles forsiktig: De presise nivåene er ikke uavhengig bekreftet gjennom primærdata i materialet som ligger til grunn her.

Etterspørselen er ikke bare konjunkturdrevet

HSBCs syn bygger også på at etterspørselen etter enkelte råvarer har mer langsiktige drivere.

KI-datasentre krever kraftproduksjon, strømnett, kjøling og overføringskapasitet. Elektrifisering, elbiler, fornybar energi og utbygging av kraftnett er på samme måte materialintensive – særlig for kobber og aluminium. 811

Kobber er ekstra utsatt fordi nye gruver og prosesseringskapasitet ofte tar mange år å planlegge, godkjenne og bygge. Ved underinvestering eller prosjektforsinkelser kan selv moderate, positive overraskelser i etterspørselen gi store prisutslag. Den rekordhøye kobberprisen reflekterte både stram forsyning og forventninger om toll. 4

I landbruket øker dyrere diesel, gjødsel, frakt og finansiering produsentenes kostnader. Det gjør det mer sannsynlig at vær- eller logistikkproblemer slår ut i høyere matpriser, i stedet for å bli absorbert av produsentenes marginer.

HSBC har hevet 2026-anslaget

HSBC skal ha løftet prognosen for gjennomsnittlig råvareprisvekst i 2026 fra 16 til 22 prosent, med henvisning til vedvarende forsyningsforstyrrelser og sterkere etterspørsel enn tidligere lagt til grunn. 8

For 2027 beskriver det tilgjengelige materialet en endring fra et ventet fall på 7 prosent til uendrede priser. Det er en oppjustering på 7 prosentpoeng, ikke 14 prosentpoeng. 8 Andre gjengivelser omtaler en oppjustering på 14 prosentpoeng, men det kan gjelde en annen prognoseversjon eller et annet mål. 1415

Hva kan det bety for økonomi og markeder?

• Inflasjon: Dyrere energi, frakt, gjødsel og mat kan løfte inflasjonen på nytt og etter hvert smitte over på transport, strøm og industrivarer. Det kan gjøre rentekutt vanskeligere for sentralbankene.
• Olje: Ved varige restriksjoner i Hormuz og fortsatt lagerfall er risikoen først og fremst på oppsiden. Fysisk tilgang, forsikring, skipsfart og raffinerikapasitet kan gi midlertidige prissprang. 6
• Aksjer: Energi- og metallprodusenter, gruveselskaper og enkelte leverandører av gjødselinnsatsfaktorer kan få høyere inntekter. Flyselskaper, transport, kjemi og andre energitunge sektorer kan derimot få pressede marginer.
• Verdensøkonomien: Råvareeksporterende land kan få bedre bytteforhold, mens importavhengige økonomier kan møte lavere kjøpekraft, større handelsunderskudd og høyere offentlig utgiftspress. Det mest negative utfallet er stagflasjon: svakere vekst samtidig som inflasjonen holder seg høy.

HSBCs budskap er dermed ikke bare at råvarer har steget. Banken mener kombinasjonen av bred prisstyrke, sviktende lagerbuffere, transportforstyrrelser og strukturell etterspørsel har gjort markedet mer utsatt for langvarig høye priser. Men om dette faktisk blir en vedvarende «superbull», avhenger fortsatt av hvor lenge tilbudssjokkene varer, hvordan lagrene utvikler seg og om den globale etterspørselen holder seg oppe.