Microsofts rapporterte datasenterplan på 38 GW: Dette kan bety for KI, strøm og brikker

Microsoft planlegger ifølge meldinger å bygge ut sin globale datasenterkapasitet til over 38 gigawatt (GW) innen 2032, fra rundt 12 GW i dag. Det tilsvarer omtrent 26 GW ny kapasitet og mer enn en tredobling av dagens nivå. Målet skal være å lette på datakraftmangelen som angivelig har tvunget selskapet til å avslå noe KI- og skyvirksomhet. 113

Det viktigste forbeholdet er at dette er et mål omtalt av personer med kjennskap til planene – ikke en detaljert, offentlig utbyggingsforpliktelse fra Microsoft. Sammensetningen av lokasjoner, leid kapasitet, maskinvare og tidsplan kan endres i takt med etterspørsel, strømtilgang og finansieringsvilkår. 1

Hva 38 GW omfatter – og ikke omfatter

Det rapporterte målet omfatter både Microsoft-eide datasentre og kapasitet selskapet leier fra tredjepartsoperatører. Det omfatter derimot ikke datakraft Microsoft leier fra såkalte neosky-leverandører, som CoreWeave. 910

Skillet er vesentlig: Tallet for eide og leide anlegg er ikke nødvendigvis et samlet mål på all datakraft Microsoft kan få tilgang til. Det beskriver snarere infrastrukturen selskapet selv drifter, eller har bundet seg til gjennom leieavtaler.

KI og skyetterspørsel driver utbyggingen

Hoveddrivkraften er etterspørsel etter KI- og skytjenester. Bloomberg Law har rapportert at mangel på datakraft har ført til at Microsoft har måttet avslå enkelte KI- og skyarbeidslaster. Dermed blir ny kapasitet et kommersielt behov, ikke bare et langsiktig infrastrukturønske. 13

Planen ser dessuten ut til å bli stadig mer KI-rettet. Omtrent 2 GW av Microsofts nåværende kapasitet på 12 GW er knyttet til KI-spesifikke brikker. Innen 2032 ventes KI-orientert kapasitet å utgjøre rundt en tredjedel av de foreslåtte 38 GW. 6

Dette er altså ikke bare en utvidelse med tradisjonelle skyservere. KI-anlegg med høy effekttetthet krever også nettverk, kjøling og elektriske systemer som tåler langt større belastning.

Milliardinvesteringer i både utstyr og leieavtaler

Kapasitetsmålet kommer parallelt med svært høye infrastrukturutgifter. I tredje kvartal av regnskapsåret 2026 oppga Microsoft investeringer på 31,9 milliarder dollar. Omtrent to tredjedeler gikk til kortlivede eiendeler, først og fremst GPU-er og CPU-er. 21

Leieavtaler er blitt en like viktig del av strategien. Microsoft opplyste at selskapet per 30. juni hadde 329,1 milliarder dollar i datasenterleieavtaler som ennå ikke var startet, med oppstart fra regnskapsåret 2027 til 2033. Selskapet oppga også at å forlenge avskrivningsperioden for langsiktige datasenterleieavtaler fra 15 til 25 år ville redusere rapporterte årlige investeringer, uten å endre de underliggende utgiftsplanene. 18

Bloomberg rapporterte separat at Microsoft la til mer enn 130 milliarder dollar i nye datasenterleieavtaler i løpet av ett kvartal. 19

Regnskapsendringen må derfor ikke tolkes som lavere fysisk investering. Den påvirker tidspunktet kostnader regnskapsføres på, men ikke behovet for tomter, bygg, nettilknytning og utstyr.

Del av et globalt kappløp mellom skygigantene

Microsoft er ikke alene om å sikre seg kapasitet. Bloomberg fant at framtidige datasenterleieforpliktelser blant de største skyselskapene hadde passert 850 milliarder dollar etter store økninger fra Microsoft og Meta. 2

En senere Reuters-gjennomgang anslo framtidige betalinger under ikke-startede leieavtaler hos Microsoft, Meta, Oracle, Amazon og Alphabet til rundt 1,09 billioner dollar, i hovedsak for datasentre som skal understøtte KI-boomen. 17

Tallene viser et kappløp om anlegg med tilgjengelig strøm og driftbar kapasitet. Å sikre en tomt er bare første steg: Flaskehalsene kan i stedet være kraftproduksjon, overføringsnett, transformatorstasjoner, transformatorer og nettilknytning innen en tidsramme som faktisk kan brukes.

Norden og Finland kan få en rolle

Microsoft har sagt at datasenterstrategien justeres slik at tilgjengelig strøm prioriteres høyere. Selskapet har pekt på Norden som attraktivt på grunn av energiinfrastruktur og tilgang til kraft med lavere utslipp. 4

Finland illustrerer hvordan leiemodellen kan fungere. Pure Data Centres har startet første fase av et planlagt KI-campus i Seinäjoki: et prosjekt på 110 MW med en anslått investering på 1,7 milliarder dollar. Microsoft er omtalt som en av kundene som ventes å leie kapasitet der. 14

Prosjektet er ikke et bevis på at alle deler av Microsofts rapporterte 38 GW-mål allerede er sikret. Men det viser hvordan tredjepartsanlegg i Europa kan bidra til å øke kapasiteten uten at en skygigant må eie hvert eneste anlegg selv.

38 GW er kapasitet – ikke årlig strømforbruk

En gigawatt måler effektkapasitet, ikke hvor mye elektrisitet som brukes gjennom et år. Likevel illustrerer regnestykket størrelsesordenen: Dersom et anlegg på 38 GW trakk full nominell effekt kontinuerlig i 8 760 timer, ville det bruke rundt 333 terawattimer (TWh) årlig. Økningen på omtrent 26 GW alene ville under samme rent teoretiske forutsetning tilsvare rundt 228 TWh.

Det faktiske strømforbruket vil avvike, ettersom utnyttelsesgrad, reservekapasitet, kjøling, driftsstans og energieffektivitet påvirker energibruken. Retningen er likevel klar: En utbygging i denne skalaen krever betydelige investeringer langt utover servere – i produksjon, transformatorstasjoner, nett, reservekraft, kjøling og løsninger for vann- eller varmehåndtering.

Tilgang på strøm blir dermed trolig en styrende begrensning for planen, ikke bare en detalj i valg av lokasjon. Microsofts prioritering av strømtilgang i datasenterstrategien understreker dette. 4

Mulig etterspørselsløft for Nvidia og resten av leverandørkjeden

Microsofts egne tall viser hvor mye av investeringene som allerede går til maskinvare: GPU-er og CPU-er utgjorde rundt to tredjedeler av investeringene i tredje kvartal av regnskapsåret 2026. 21

Dette gir et bredt etterspørselssignal for KI-akseleratorer, CPU-er, servere, minne, lagring, nettverk, kraftutstyr og kjøleløsninger. Nvidia kan dra nytte av utviklingen dersom selskapets GPU-er fortsetter å være et sentralt valg for Microsofts KI-installasjoner. Mulighetene er imidlertid langt bredere enn én brikkeprodusent: De omfatter også konkurrerende akseleratorplattformer, CPU-leverandører, nettverks- og minneprodusenter, serverbyggere samt leverandører av elektrisk utstyr og kjøling.

Den store usikkerheten er gjennomføringen

38 GW er et ambisiøst tall og bør leses som en langsiktig planhorisont, ikke som et garantert resultat. Microsoft har tidligere justert infrastruktursatsingen sin. Analytikere rapporterte i 2025 at selskapet hadde trukket seg fra nye datasenterprosjekter i USA og Europa på til sammen rundt 2 GW.

Det opphever ikke det nyere ekspansjonsmålet, men illustrerer hvorfor kapasitetsplaner langt fram i tid påvirkes av endringer i KI-etterspørsel, kundekontrakter, krafttilgang og prosjektøkonomi.

Hovedpoenget er at Microsofts rapporterte veikart er like mye en strategi for strøm og fysisk infrastruktur som en KI-strategi. For å møte mer etterspørsel etter sky- og KI-tjenester må selskapet sikre ikke bare brikker og servere, men også de langsiktige systemene som holder dem i drift i stor skala.