Frankrike, Italia og Tyskland vil ha EU-undersøkelse av kjemiimport

Frankrike, Italia og trolig Tyskland vil be EU vurdere et sjelden brukt handelspolitisk virkemiddel for kjemikalier og plast. Ifølge Reuters kan landene i løpet av de neste ukene be om undersøkelser av såkalte beskyttelsestiltak for PET-plast, epoksyharpiks og glassfiber. Dette er ikke allerede innførte importkvoter, men et mulig første steg mot dem. 9

Hvilke produkter gjelder det?

De planlagte henvendelsene gjelder tre viktige innsatsvarer i industrien:

• PET (polyetylentereftalat): en plasttype som blant annet brukes mye i emballasje.
• Epoksyharpiks: kjemikalier med bruk i en rekke industrielle verdikjeder.
• Glassfiber: forsterkningsmateriale i mange produserte varer.

Et beskyttelsestiltak skal håndtere en importøkning som skader industrien, og er ikke det samme som en straff for urimelig prising fra en bestemt eksportør. EU kan for eksempel bruke tollkvoter: Import innenfor et fastsatt volum får én behandling, mens volum over kvoten ilegges ekstratoll. Etter EUs retningslinjer skal kvoten normalt ikke ligge under gjennomsnittlig import i de tre siste representative årene. 29

Forskjellen på beskyttelsestiltak og antidumpingtoll

Skillet er avgjørende i denne saken.

Antidumpingtoll innføres etter en undersøkelse av om varer fra navngitte land eller produsenter selges til dumpede priser og skader EU-industrien. Den er målrettet. EU har blant annet innført toll på epoksyharpiks fra Kina, Taiwan og Thailand etter funn om skadelig dumping, og på kontinuerlig glassfiber fra Egypt, Bahrain og Thailand. 47

Beskyttelsestiltak retter seg derimot mot importvolum og skade som følge av en kraftig importvekst. De kan omfatte handelspartnere generelt, ikke bare land som er anklaget for dumping. Reuters opplyser at et slikt tiltak for kjemikalier derfor også kan berøre leverandører i blant annet Japan og Canada – selv om disse landene har frihandelsavtaler med EU. 9

Nettopp denne bredden gjør virkemiddelet politisk vanskeligere: Det kan begrense handel fra leverandører som ikke er funnet skyldige i urimelig handelspraksis.

Kjemiindustrien presses fra flere kanter

Forslaget kommer mens Europas kjemiindustri står i en langvarig konkurransekamp. EU-kommisjonen peker på høye energikostnader, urettferdig global konkurranse og svak etterspørsel som hovedutfordringer. Kommisjonens handlingsplan for sektoren tar også sikte på å redusere risikoen for kapasitetsnedleggelser og sikre mer like konkurransevilkår. 6

Situasjonen er særlig alvorlig i petrokjemien. Et rådsdokument advarer om at rundt 20 dampkrakkere kan bli lagt ned innen 2035 uten felles tiltak for å gjenopprette konkurransekraften. Mer enn 50 000 arbeidsplasser knyttet til disse anleggene kan da forsvinne. 3

Reuters har dessuten rapportert om økende import, global kapasitetsvekst ledet av Kina, høye produksjonskostnader og aldrende europeiske anlegg. Alt dette har svekket regionens konkurranseevne. 9

Tallene om mulige nedleggelser og jobbkonsekvenser varierer mellom kilder og beregningsmetoder. Den tydeligste offisielle advarselen i materialet gjelder rundt 20 dampkrakkere og 50 000 tilknyttede jobber, ikke en endelig prognose for hele industrien. 3

Landenes posisjoner nærmer seg hverandre

Frankrike, Italia og Tyskland har ikke nødvendigvis helt samme industripolitiske mål, men de samler seg om å undersøke utvalgte sektorer.

• Frankrike støtter i prinsippet å vurdere beskyttelsestiltak for enkelte kjemikalier og plastprodukter, gitt sektorens vanskelige situasjon. 9
• Italia vil se nærmere på utvalgte kjemikalier som inngår i verdikjeder for forsvar, bilindustri, energi, skipsbygging og infrastruktur. 9
• Tyskland sier at landet i prinsippet er åpent for dette mens kjemiindustrien forbereder en anmodning om undersøkelse. Berlins endelige syn vil avhenge av Kommisjonens funn. 9

Tysk deltakelse vil være politisk viktig, ettersom landet ofte har vært tilbakeholdent med handelshindringer. Debatten tyder på økende uro i de største EU-økonomiene over industriell konkurransekraft og avhengighet av importerte innsatsvarer.

Hvorfor EU sjelden har brukt dette verktøyet

EUs handelspolitiske virkemidler har historisk i større grad vært brukt i landspesifikke anti-dumping- og antisubsidiesaker. Beskyttelsestiltak er mer uvanlige fordi de er midlertidige, sektoromfattende svar på importpress og kan ramme partnere som ikke er anklaget for dumping. 9

Denne tilbakeholdenheten vurderes nå på nytt. EU har et stort underskudd i varehandelen med Kina, og det er bekymring for at endrede handelsstrømmer kan øke presset på EUs marked. Reuters har rapportert at EUs handelsunderskudd med Kina tilsvarte omtrent 1 milliard euro daglig, samtidig som tyske næringslivsorganisasjoner har bedt om sterkere tiltak mot markedsvridninger. 9

Hva skjer videre?

En anmodning fra Frankrike, Italia eller Tyskland skaper ikke automatisk en kvote. EU-kommisjonen må åpne en undersøkelse og avgjøre om de juridiske vilkårene for beskyttelsestiltak er oppfylt.

Dersom EU går videre med endelige tiltak, må medlemslandene støtte beslutningen etter gjeldende stemmeregler. Reuters opplyser at det vil kreve kvalifisert flertall: minst 15 medlemsland som samlet representerer minst 65 prosent av EUs befolkning. 9

For kjøpere og leverandører betyr dette først og fremst usikkerhet, ikke en umiddelbar tollendring. Initiativet kan varsle en dreining mot bredere styring av importen av strategiske kjemiske innsatsvarer, men det er fortsatt på et tidlig stadium og avhenger av Kommisjonens dokumentasjon, støtte blant medlemslandene og EUs handelsregler.