PISA 2025: Hyppig bruk av KI-chatboter til skolearbeid knyttes til lavere naturfagresultater

PISA 2025 gir først og fremst en advarsel om hvordan elever bruker generativ KI – ikke et enkelt svar på om skolen bør tillate den. Blant mer enn 760 000 15-åringer i 91 land og økonomier var hyppig bruk av chatboter til oppgaver som kan erstatte elevenes egen lesing, kildevurdering eller skriving, knyttet til svakere resultater i naturfag. Sammenligningene er observasjonelle og kan derfor ikke fastslå at KI-bruken i seg selv forårsaket forskjellene i poengsum. 14

Hovedfunnet: 28 poengs forskjell i naturfag

Elever som oppga at de aldri eller nesten aldri brukte KI til å skrive utkast til skriftlige oppgaver, hadde i snitt 509 poeng på PISA-prøven i naturfag. Blant elever som brukte KI til dette daglig eller nesten daglig, var snittet 481 poeng – en forskjell på 28 poeng etter justering for sosioøkonomisk bakgrunn. 25

Lignende mønstre dukket opp når KI ble brukt til innledende research eller til å oppsummere tekster elevene skulle lese. Én omtale beskriver forskjeller på rundt 20 poeng i snitt for slike konkrete bruksområder, mens forskjellen ved hyppig bruk til lesesammendrag var nær 30 poeng. 612

Dette betyr ikke at en chatbot nødvendigvis senket resultatet til den enkelte elev. Elever som bruker KI oftest, kan også skille seg fra andre når det gjelder tidligere prestasjoner, motivasjon, hjemmesituasjon, undervisningstilbud eller typen oppgaver de får. Den forsvarlige konklusjonen er smalere: Omfattende bruk der KI erstatter deler av elevens eget arbeid, og svakere naturfagresultater, opptrådte sammen i PISA-dataene. 4

KI er allerede blitt vanlig i skolearbeidet

Bare 14 % av elevene oppga at de ikke brukte KI til skolearbeid i det hele tatt. Det innebærer at 86 % hadde brukt slike verktøy i hvert fall av og til. Andelen som ikke brukte KI, varierte kraftig mellom utdanningssystemene: fra rundt fire av ti elever i Japan til omtrent 4 % i Vietnam. 1

For skolene er spørsmålet dermed ikke lenger om elever kommer til å møte chatboter. Spørsmålet er om undervisningen setter rammer som bevarer lesing, resonnement, kildekritikk og selvstendig skriving.

Det ser ut til å handle om både hyppighet og formål

Sammenhengen var ikke lineær. Moderat bruk – omtrent én eller to ganger i uken – særlig når elevene brukte KI som støtte i læringen, var i omtalen av PISA-funnene knyttet til bedre resultater enn både ingen bruk og daglig bruk. 9

Det er en praktisk viktig forskjell. Å be en chatbot om tilbakemelding på en forklaring, alternative eksempler eller spørsmål som tester forståelsen, er noe annet enn å la den lage et lesesammendrag, forskningsnotater eller et oppgaveutkast som eleven ikke selv går kritisk gjennom.

Tallene viser ikke at all KI-bruk skader læring. De tyder derimot på at KI som snarvei rundt det krevende arbeidet med å lese, skrive utkast og kontrollere dokumentasjon, kan passe dårlig med ferdighetene PISA måler.

Elevene må lære å vurdere KI-svar

Undervisning ser ut til å være en viktig del av bildet. Blant hyppige brukere skåret elever som hadde fått opplæring i å vurdere KI-generert informasjon, omtrent 13 poeng høyere enn jevnaldrende uten slik opplæring, ifølge de rapporterte funnene. 4

Den mest nyttige modellen i klasserommet er derfor KI som et stillas, ikke en krykke: et verktøy eleven skal stille spørsmål ved, etterprøve og forbedre. En lærerledet arbeidsmåte kan for eksempel kreve at elevene:

• finner udokumenterte påstander eller feil i et KI-svar;
• sammenligner svaret med kildene de har fått utdelt;
• forklarer resonnementet bak sitt endelige svar;
• omskriver og forbedrer et KI-utkast med egne ord; og
• dokumenterer hva verktøyet bidro med, og hva eleven selv endret.

Slik beholdes elevens ansvar for tenkingen som faktisk skaper læring, ikke bare for å levere et glattpolert sluttprodukt.

Funnene kommer samtidig med bredere fall i læringsresultater

KI-funnene ble lagt frem på bakgrunn av en mer omfattende nedgang i OECD-landene. Fra 2015 til 2025 falt gjennomsnittet i lesing med 28 poeng og i matematikk med 22 poeng, mens naturfag falt med 7 poeng. 17

Disse langsiktige endringene kan ikke tilskrives generativ KI alene. Resultatnedgangen startet før chatboter ble bredt tilgjengelige, og omtalen rundt publiseringen peker på mer sammensatte utfordringer knyttet til engasjement, lesing og digital oppmerksomhet. 13

Hva skolen kan ta med seg fra PISA 2025

PISA 2025 taler for en forsiktig og kunnskapsbasert tilnærming – ikke for at all elevbruk av KI skal forbys. Skolene kan trekke et tydeligere skille mellom KI som støtter læring, og KI som erstatter læringsarbeidet.

I krevende lese-, research- og skriveoppgaver bør eleven fortsatt være ansvarlig for grunnarbeidet. Der KI er tillatt, bør bruken struktureres rundt kontroll, forklaring og bearbeiding. Hovedpoenget er enkelt: Den pedagogiske verdien av en chatbot avhenger mindre av om den er til stede, enn av om den får eleven til å tenke grundigere – eller lar eleven slippe unna tenkingen. 49