Rubio: Iran vil «miste tankskip» ved angrep på amerikanske krigsskip

USAs siste opptrapping bygger på et forsøk på å gjøre angrep mot amerikanske marinestyrker økonomisk kostbare for Iran. US Central Command (CENTCOM) sa at Irans revolusjonsgarde hadde rettet ballistiske missiler mot et amerikansk marinefartøy to ganger i løpet av to dager. Ifølge CENTCOM unnvek fartøyet angrepene, og ingen amerikanske soldater ble skadet. USA opplyste deretter at fem iranske råoljetankskip var ødelagt – fire i Omanbukta og ett nær Khargøya. 1520

Utenriksminister Marco Rubio beskrev dette som en fast avskrekkingslinje: Når Iran forsøker å ramme amerikanske marinefartøy, vil landet «miste tankskip». I senere uttalelser sa han at USA ville fortsette å legge økonomisk press på Teheran, med formuleringen at landet ville «kvele dem økonomisk».

Fra missilforsøk til oljeinntekter

Logikken bak angrepene mot tankskipene er at oljeeksporten både er en sårbarhet og en viktig inntektskilde for Iran. Ved å angripe tankskip med tilknytning til Revolusjonsgarden (IRGC) forsøker Washington å svare på angrep mot sine styrker uten å begrense gjengjeldelsen til krigsskip eller baser.

Dette var heller ikke en enkeltstående hendelse. Reuters meldte at amerikanske styrker hadde angrepet tre iranske tankskip få dager tidligere, blant dem ett nær Khargøya, Irans viktigste knutepunkt for oljeeksport. Operasjonen mot fem skip kom dermed etter en allerede tilspisset maritim kampanje. 4

Det ofte gjentatte tallet på 10 iranske tankskip må likevel tas med forbehold. Én rapport, som viste til amerikanske militærpåstander, oppga at 10 skip var satt ut av spill i løpet av den foregående uken, inkludert de fem i den siste operasjonen. Annen rapportering har konsentrert seg om USAs bekreftede opplysning om fem skip i den siste operasjonen og de tre tidligere angrepene. 420 Det er ikke mulig å fastslå det nøyaktige totalantallet eller tilstanden til hvert skip uavhengig ut fra den tilgjengelige rapporteringen.

Iran oppgir angrep og utvider trusselbildet

Iran svarte på tankskipangrepene med påstander og trusler rettet mot amerikanske styrker, alliert territorium og kommersiell skipsfart:

• Iran sa at landet skjøt missiler mot amerikanske styrker ved Al Azraq-basen i Jordan etter de amerikanske angrepene mot tankskipene. 620
• IRGC hevdet å ha angrepet 10 skip nær Hormuzstredet, blant dem to amerikanske fartøy og åtte oljetankskip. Reuters rapporterte påstanden, men den er ikke en uavhengig bekreftelse på at angrepene lyktes.
• IRGCs marine advarte mannskap på tankskip ved havner i Kuwait og Bahrain om å forlate skipene sine. Gruppen sa at fartøyene kunne bli mål for gjengjeldelse mot USAs handlinger. 12
• Iran advarte om at energiinfrastruktur i Gulfen, inkludert amerikanske olje- og gassinteresser, var sårbar for videre angrep. 3

Dette gjør konflikten til mer enn en direkte militær konfrontasjon mellom USA og Iran. Risikoen omfatter også statene, havnene og sjøveiene som understøtter energieksporten fra Gulfen. Bahrain, Kuwait og Jordan er særlig utsatt fordi de huser eller støtter amerikansk militær aktivitet, og dermed kan bli mål for missiler, droner eller maritime angrep.

USA kombinerer militærmakt med sanksjoner mot luftfart

Tankskipkampanjen følges av et bredere amerikansk forsøk på å begrense Irans kommersielle og logistiske nettverk.

1. september innførte USAs finansdepartement sanksjoner mot 36 mål som departementet sa støttet Irans luftfartssektor. Tiltakene omfattet angivelige frontselskaper, utenlandske mellommenn og omlastingsruter brukt for å skaffe amerikanskproduserte fly og sensitiv teknologi. Finansdepartementet sa at Iran bruker sektoren til å frakte våpen, personell og ulovlig last.

Departementet suspenderte også Irans generelle lisens J-1, som hadde tillatt midlertidig reeksport av visse sivile fly til Iran. Samtidig ble det gitt en avviklingsfullmakt for enkelte tidligere tillatte transaksjoner knyttet til sivil luftfart. Tidligere tiltak hadde utvidet hvilke former for Iran-relatert virksomhet som kunne utløse risiko for sekundærsanksjoner, blant annet innen luftfart og skipsfart.

Tiltakene viser den økonomiske delen av Rubios budskap: Tankskipangrep rammer oljerelaterte verdier direkte, mens sanksjonene skal gjøre det vanskeligere for Iran å finansiere, flytte og opprettholde sentrale nettverk.

Hormuzstredet er blitt et globalt oljemarkedsspørsmål

Hormuzstredet er det umiddelbare økonomiske presspunktet. Rapportering har beskrevet drivstofftransporten gjennom farvannet som kraftig hemmet, samtidig som nye angrep og trusler har økt frykten for en langvarig forstyrrelse. 11

Oljeprisen har reagert raskt. Brent-olje kostet rundt 94,52 dollar per fat 1. september, ifølge CNBC. Senere rapportering plasserte referanseprisen rundt eller over 100 dollar da konflikten om skipsfarten tilspisset seg. 51113 Prisene påvirkes ikke bare av faktiske avbrudd i forsyningen, men også av risikoen for angrep på skip, havner, eksportanlegg eller transportruter.

Houthi-bevegelsen har lagt ytterligere press på regionen. Reuters rapporterte at houthiene hevdet å ha gjennomført drone- og missilangrep mot en saudiarabisk flybase og flere saudiarabiske oljemål. Det kan utvide konsekvensene langt utover den direkte konfrontasjonen mellom USA og Iran. 1

Få tegn til en diplomatisk utvei

Mønsteret nå er tvang og eskalering, ikke en synlig vei mot forhandlinger. Washington forsøker å gjenopprette avskrekking ved å knytte forsøk på angrep mot amerikanske styrker til tap av iranske oljeverdier og dypere økonomisk isolasjon. Teheran har på sin side forsøkt å vise at landet kan påføre USAs partnere, militære anlegg og kommersiell skipsfart kostnader i hele Gulfen.

Det skaper en farlig spiral: Et missilforsøk kan føre til angrep på tankskip; slike angrep kan utløse gjengjeldelse mot baser eller fartøy; og hver ny episode øker risikoen for transitt gjennom Hormuzstredet og for regional energiinfrastruktur. Den tilgjengelige rapporteringen peker ikke på noen aktiv diplomatisk kanal som pålitelig kan stanse denne spiralen. 3