Europa vil skattlegge bankgevinstene – Italias 5-prosentforslag kan gi opptil 3 mrd. euro

Europeiske bankers sterke resultater har gjort sektoren til et stadig tydeligere mål for regjeringer som må tette hull i statsbudsjettene uten å øke brede skatter eller kutte i utgifter. Debatten har tiltatt i blant annet Storbritannia, Frankrike, Portugal, Sverige og Italia: Hvor stor del av bankenes renteutløste overskudd bør føres tilbake til fellesskapet? 3

Italia står nå i sentrum. Liga, partiet til visestatsminister Matteo Salvini, vil innføre et treårig årlig bidrag på 5 % fra landets ti største banker som del av budsjettprosessen for 2027. Forslaget er imidlertid ikke blitt lov, og viktige detaljer – blant annet nøyaktig skattegrunnlag, avgrensning og mulige fradrag eller motregninger – er ikke lagt fram. 211

Derfor er bankene et attraktivt skattemål

Høyere renter har løftet mange bankers netto renteinntekter og bidratt til uvanlig høy lønnsomhet blant europeiske långivere. Politisk er dette et lett forståelig mål: Bankene kan fremstilles som vinnere i et renteklima som samtidig har gjort lån dyrere for husholdninger og bedrifter. 315

Storbritannia illustrerer størrelsesordenen i argumentet. HSBC, NatWest, Barclays og Lloyds hadde samlet 200 milliarder pund i resultat før skatt de foregående fem årene, ifølge rapportering som er brukt i den europeiske debatten om ekstraskatter. 8

Det betyr ikke at saken er avgjort økonomisk. Bankene mener nye avgifter kan redusere utlånskapasiteten og investeringene, og gjøre et land mindre attraktivt som finanssentrum. I Storbritannia ville en ny ekstraskatt komme i tillegg til ordinær selskapsskatt, banktillegget og den eksisterende bankavgiften – altså oppå et allerede sammensatt skattesystem.

Italias forslag på 5 %: Dette vet vi

Ligas forslag gjelder en årlig avgift på 5 % av overskuddet i Italias ti største banker i tre år, med formål om å støtte offentlige finanser gjennom 2027-budsjettet. 2

Partiet anslår provenyet til 2–3 milliarder euro. Dette er et politisk anslag, ikke en offisiell prognose innarbeidet i et lovutkast. Beløpet kan derfor ikke behandles som en sikker årlig eller samlet inntekt før skatteutformingen er publisert. 711

Forslaget er smalere enn en sektoromfattende bankskatt, fordi det retter seg mot de største långiverne og mot overskudd. Det skiller seg også fra Italias tidligere engangsløsning. I 2023 innførte landet en skatt på 40 % av «ekstraordinær» netto renteinntekt, målt mot et nivå fra 2021, i perioden med spesielt høye renter. 15

Italia har dessuten nylig bedt innenlandske banker og forsikringsselskaper om bidrag gjennom andre budsjettgrep. I 2024 opplyste regjeringen at tiltakene skulle hente inn 3,5 milliarder euro fra finanssektoren til helsetjenester og sårbare grupper. Det viser at bankene allerede er blitt en gjentakende del av den finanspolitiske debatten. 4

Ulike europeiske modeller gir ulike utslag

Det finnes ingen felles europeisk modell for bankskatt. Den viktigste forskjellen er skattegrunnlaget: Myndighetene kan beskatte overskudd, inntekter, gjeldsposter eller bestemte finansielle transaksjoner.

• Ekstraskatter på overskudd: Italias foreslåtte avgift på 5 % vil gjelde overskuddet hos de største bankene. Spania brukte nylig et tillegg på 4,8 prosentpoeng på bankenes nettoinntekter for 2023–2025, og regjeringen har signalisert at den vil gjøre ordningen permanent. 15
• Stabilitetsavgifter basert på gjeld: Portugal har hatt en bankavgift siden 2011, basert på samlede gjeldsposter fratrukket egenkapital og ansvarlig lån. Landet har også et solidaritetstillegg. Sveriges bankavgift bruker på tilsvarende vis gjeldsposter, fratrukket egenkapital og innskudd som er omfattet av innskuddsgaranti, som grunnlag. 112
• Eksisterende skatter og mulige tillegg: Britiske banker betaler allerede 25 % selskapsskatt, et banktillegg på 3 % på relevante overskudd over et konsernfradrag på 100 millioner pund, samt en bankavgift. En ny ekstraskatt ville være et tillegg, ikke en erstatning.
• Skatt på finansielle transaksjoner: Frankrikes system er annerledes: Det ilegges skatt på kjøp av aksjer i visse store børsnoterte selskaper, samt en separat avgift på enkelte former for høyfrekvenshandel. Dette er ikke en direkte skatt på bankoverskudd.

Forskjellene er avgjørende. En avgift på gjeldsposter kan slå inn også når overskuddet faller. En overskuddsskatt følger inntjeningen tettere. En inntektsbasert skatt kan derimot ramme selv når svakere marginer eller utlånstap presser bunnlinjen.

Hvor mye kan statene få inn?

Anslaget på 2–3 milliarder euro er det klareste tallet for Italias foreslåtte 5-prosentavgift. Men uten lovdetaljer er det ikke mulig å beregne en robust totalsum for tre år. 711

I Sverige har sosialdemokratene foreslått en midlertidig skatt på bankenes netto renteinntekter. Partiet anslår at den kan gi rundt 12,6 milliarder svenske kroner, om lag 1,3 milliarder dollar. Citi har anslått at avgiften kan tilsvare opptil 9 % av svenske bankers resultat før skatt i 2027.

Spanias plan for ekstraskatt i 2022 var utformet for å hente inn 3 milliarder euro fra bankene over to år. Den senere modellen innebar et tillegg på 4,8 % på innenlandske bankinntekter over en oppgitt terskel. 815

En samlet sum for hele Europa ville likevel være misvisende. Forslagene er på ulike stadier, skattegrunnlagene er ulike, og flere tiltak er fortsatt omstridte eller ikke vedtatt. Det kildene viser, er en bred jakt på inntekter – ikke ett pålitelig europeisk provenytall.

Den politiske striden

Tilhengerne mener bankene bør bidra mer når de har nytt godt av høyere renter. Liga har sagt at inntektene kan brukes til familier, bedrifter og sikkerhetstiltak. Italias økonomiminister har på sin side begrunnet høyere beskatning med at sektoren preges av overprofitt og begrenset konkurranse. 7

Motstanderne frykter utflytting av kapital, lavere investeringer og at kostnadene sendes videre til lånekunder. I Sverige har opposisjonens forslag om en midlertidig bankskatt møtt advarsler om at den kan føre til høyere boliglånskostnader for husholdningene. I Storbritannia har bransjerepresentanter advart om at ekstra skatt kan svekke utlån, investeringer og konkurransekraften til landets finanssentrum.

I Frankrike inngår diskusjonen i en større budsjettkonflikt. Jordan Bardella, leder for Rassemblement National, har sagt at partiet vil motsette seg skatteøkninger for husholdninger og bedrifter. Det illustrerer hvor vanskelig det kan være å samle støtte til nye finanspolitiske tiltak, også når underskuddene er store. 17

Hva betyr usikkerheten for investorene?

Den direkte kostnaden ved en midlertidig avgift er bare én del av vurderingen. Investorene må også ta stilling til om tiltaket faktisk blir engangsvis, blir forlenget gjentatte ganger eller endres etter politisk press.

Italias forrige bankskatteepisode viste hvorfor klarhet betyr mye. Kunngjøringen om ekstraskatten i 2023 ble etterfulgt av et kraftig fall i markedet og en rask presisering: Avgiften skulle begrenses til 0,1 % av bankenes eiendeler. Finansdepartementet ventet deretter å få inn under 3 milliarder euro. 16

For dagens forslag er varighet, skattegrunnlag, terskler og mulighet for motregning mot andre skatter sentrale spørsmål. Scope Ratings vurderte den planlagte italienske avgiften som lite sannsynlig å svekke bankenes kredittprofiler vesentlig, men mente den kan dempe investorenes interesse og oppmuntre til mer konsolidering i sektoren. 11

Hovedpoenget er enkelt: Høye overskudd gjør bankene til en fristende inntektskilde for statene, men uforutsigbar skattepolitikk kan raskt bli en risiko for både inntjening og verdsettelse. For investorer er ikke bare prosentsatsen viktig – det er om regjeringene lager et tydelig, avgrenset og forutsigbart regelverk.