560 millioner år gammelt Charnia-fossil i Finnmark gir sjeldent innblikk i tidlig, komplekst liv

Et fossil funnet på en sauebeite i Finnmark er rundt 560 millioner år gammelt og regnes som ett av de eldste kjente tredimensjonalt bevarte fossilene av en kompleks, dyrelignende organisme. Funnet er også det første store nye funnstedet av denne typen i Europa på flere tiår. Det gir et sjeldent, mer direkte innblikk i bløtkroppet liv fra ediacaraperioden – en tid da komplekse livsformer var i ferd med å oppstå. 28

Hva fossilet kan fortelle om Charnia

Charnia var en fastsittende rangeomorf med en blad- eller bregnelignende form. Den så altså mer ut som en plante enn et dyr, men blir vanligvis omtalt som en tidlig dyrelignende organisme. Den hadde verken munn, synlige organer eller noen tydelig måte å bevege seg på. 7

Tidligere forskning viser at Charnia besto av gjentatte, innbyrdes sammenkoblede grener. Nye grener ble dannet suksessivt fra eldre grener. Den tredimensjonale bevaringen av det norske eksemplaret kan derfor bidra til å teste og presisere forskernes tolkninger av denne indre konstruksjonen. 3

Dette er viktig fordi ediacarafossiler oftest er flate avtrykk eller støpeformer. Da er det vanskelig å vite hvor mye av anatomien – særlig indre strukturer – som faktisk er bevart. 12

En undersjøisk rasulykke ble fossilens redning

Forskerne knytter den eksepsjonelle bevaringen til rask nedgraving i sedimenter fra et gammelt undersjøisk ras. Organismen ble begravd på havbunnen, og sedimentene beskyttet den før den rakk å brytes ned. 6

Selve funnet ble gjort i en sauebeite i Finnmark, i arktiske Nord-Norge. Opplysningene tyder på at en stein som hadde falt fra en nærliggende klippe, sprakk opp og blottla fossilet. 28

Hva vet vi om økosystemet på funnstedet?

Kildene bekrefter Charnia-funnet og den spesielle begravelseshendelsen, men oppgir ikke hvilke andre ediacaraorganismer, sporfossiler eller sedimentstrukturer som eventuelt er funnet der. Det finnes derfor ikke tilstrekkelig grunnlag i det foreliggende materialet for en sikker artsliste eller detaljert beskrivelse av hele økosystemet.

På et overordnet nivå dokumenterer fossilet likevel et dyphavsmiljø fra ediacaraperioden: en havbunn der bladformede, fastsittende rangeomorfer levde, og der sedimentstrømmer kunne begrave dem raskt. 16

Hvorfor funnet betyr noe utover Finnmark

Funnet utvider det geografiske bildet av komplekst liv fra ediacaraperioden og viser at fossilførende bergarter i Nord-Europa fortsatt kan romme store oppdagelser. 2

Det understreker også at den tilsynelatende sjeldenheten til slike organismer kan handle om bevaring og eksponering, ikke bare om hvor de levde. Bløtkroppede organismer har størst sjanse til å bli fossiler når de raskt dekkes av sedimenter, og når senere geologiske prosesser blottlegger de riktige bergartslagene. 16

I praksis styrker funnet argumentet for målrettede letinger i sammenlignbare sedimentære bergarter fra ediacaraperioden, særlig i områder som hittil er lite undersøkt. 2