Ekstrem varme og vannstress brer seg raskt i Amazonas

Det viktigste budskapet fra studien publisert 9. september er ikke bare at Amazonas blir varmere. Farlige ekstremer i tørketiden – varme og vannunderskudd – tiltar raskt, ulikt fra sted til sted, og også i områder som tidligere ble oppfattet som relativt skjermet mot klimabelastning. En analyse med høy geografisk oppløsning peker på sentrale nordlige deler av Amazonas som et voksende sentrum for ekstrem varme og fuktunderskudd, ved siden av den sørlige delen av bassenget, som fortsatt varmes raskest opp samlet sett. 28

Endringene er større enn gjennomsnittet antyder

Forskerne fant at minst 10 prosent av Amazonasbassenget – et område på mer enn 700 000 kvadratkilometer – har fått økninger i ekstreme temperaturer i tørketiden på minst 0,75 °C per tiår. Samlet tilsvarer det mer enn 3,22 °C siden 1981. 2

Dette er en påfallende rask utvikling sammenlignet med trenden for hele bassenget. Studien oppgir en gjennomsnittlig temperaturendring for Amazonas på om lag 0,21 °C per tiår, mens annen satellittbasert forskning har anslått oppvarmingen i tørketiden i regionen til rundt 0,27 °C per tiår siden tidlig på 1980-tallet. 24

Gjennomsnittstall kan med andre ord skjule stedene og periodene der varmen blir mest risikabel. Den nye analysen undersøkte klimaendringer med høy romlig oppløsning og sammenlignet sentrale trender med ytterkantene av fordelingen – de uvanlig varme og tørre forholdene som kan gi størst praktiske konsekvenser. Ekstrem høy temperatur og temperaturrelatert vannunderskudd endrer seg raskere enn de sentrale trendene, særlig i den tørreste delen av året. 12

Sentrale nordlige Amazonas er varselsignalet

Sørlige Amazonas er fortsatt området med raskest samlet oppvarming. Men studiens klare advarsel er at sentrale nordlige Amazonas nå vokser fram som et risikoområde for raskt økende ekstrem varme og fuktunderskudd. 8

Det endrer risikobildet. Et område som før ble sett på som forholdsvis robust, kan ikke uten videre regnes som et klimamessig tilfluktssted når ekstremene blir kraftigere. Varmere tørketider øker atmosfærens behov for vann. Det legger ekstra press på skog, elver, dyreliv, jordbruk og lokalsamfunn når nedbøren er begrenset. Forskerne og WWF peker på større risiko for tørke, skogbrann og stress i økosystemene. 8

Varme, uttørking og avskoging forsterker hverandre

Funnene passer inn i en bredere forskningslitteratur som viser at klimaendringer og tap av skog i Amazonas påvirker hverandre. En studie i Nature Communications rapporterer en observert oppvarming i Amazonas på rundt 0,15 °C per tiår siden 1950, samtidig som tørketiden har blitt 6,5 dager lengre per tiår. I sterkt avskogede områder var tørketiden rundt fem uker lengre enn i 1979. 5

Skogtap påvirker også lokale forhold direkte. Den samme forskningen knytter avskoging til høyere gjennomsnittlige daglige maksimumstemperaturer og endringer i nedbøren. Det styrker bekymringen for at skogforringelse kan forverre en klimadrevet uttørking. 5

Dette er viktig fordi Amazonas ikke bare utsettes for tørke og varme; regnskogen bidrar også selv til å regulere fuktigheten gjennom samspillet mellom skog og atmosfære. Når skogen hogges eller forringes, kan systemet bli dårligere i stand til å dempe belastningen i tørketiden. Forskning om kritiske overganger i Amazonas beskriver oppvarming, uttørking, avskoging og brann som gjensidig forsterkende belastninger, ikke som separate problemer. 4

Hva studien sier – og ikke sier

Resultatene er en sterk advarsel om akselererende ekstremer, ikke en presis prognose om at alle deler av Amazonas vil følge samme utvikling. Klimatrendene varierer kraftig mellom områder, årstider og målemetoder. Nettopp derfor er studien viktig: Den avdekker lokale mønstre for ekstremrisiko som brede gjennomsnitt glatter over. 212

Forskningen fastslår heller ikke én bestemt og sikker terskel der hele regnskogen brått går over til en annen tilstand. Arbeidet med kritiske overganger i Amazonas understreker i stedet at risikoen springer ut av flere samvirkende belastninger, og at den kan variere betydelig innenfor bassenget. 4

Hva rask tilpasning bør innebære

Den praktiske responsen må både håndtere akutte klimafarer og redusere presset som forsterker dem:

• Bygg ut systemer for tidlig varsling av varme, tørke, elvenivåer og brann, slik at lokalsamfunn og myndigheter kan forberede seg før situasjonen eskalerer.
• Styrk forebygging av brann og rask innsats, særlig i tørketider som blir varmere og tørrere.
• Beskytt intakt skog og reduser avskoging og skogforringelse, som kan forverre lokal oppvarming, forstyrre nedbøren og forlenge tørketiden. 5
• Støtt urfolk og lokale samfunn med planer for vannforsyning, helse, transport og levebrød tilpasset tørke og brannfare.
• Kutt klimagassutslippene, fordi mindre langsiktig oppvarming er avgjørende for å begrense videre opptrapping av varmeekstremene i Amazonas.

Studiens hovedlærdom er tydelig: Klimarisikoen i Amazonas er ikke lenger begrenset til områdene som allerede er kjent som hardest rammet. Ekstrem varme og vannstress akselererer over et større område, også i sentrale nordlige strøk som tidligere ble ansett som mer robuste. 28