Trump og Putin snakket om Ukraina uten fredsgjennombrudd

Telefonsamtalen 8. september mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin førte til ny aktivitet i diplomatiet rundt Ukraina, men ikke til våpenhvile, en ramme for fred eller noen offentlig innrømmelse fra partene. Ifølge Kreml ba Trump om en rask slutt på krigen og knyttet dette til en normalisering av forholdet mellom USA og Russland. Putin støttet målet om å avslutte konflikten, samtidig som han holdt fast ved Russlands militære mål. 115

Hva kom ut av samtalen?

Kreml opplyste at samtalen varte nøyaktig én time og var «konstruktiv» og åpenhjertig. Trump og Putin diskuterte blant annet de nylige besøkene til Moskva og Kyiv av de amerikanske utsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner. Hensikten med reisen var å få fart på forsøkene på å stanse krigen. 15

Slik Kreml la det fram, ønsket Trump en rask avslutning på krigen. Samtidig brukte Putin samtalen til å redegjøre for Russlands syn på situasjonen ved fronten og landets videre militære mål. At begge sier de ønsker en slutt på krigen, betyr dermed ikke at de er enige om vilkårene for en fred. 111

Russlands krav er fortsatt hovedhindringen

Moskva knyttet fortsatt framgang til et krav om at USA stanser militær, økonomisk, etterretningsmessig og annen støtte til Ukraina. Dette ble omtalt som Russlands standpunkt, og det var ingen offentlig bekreftelse på at Washington hadde godtatt kravet. 1

Russland holdt også fast ved sine bredere mål. Ukraina avviser på sin side en løsning som anerkjenner russiskkontrollerte områder eller svekker landets mulighet til å få varige sikkerhetsgarantier. Det er disse spørsmålene – om territorium, sikkerhet og Ukrainas framtidige tilknytning – som fortsatt står i veien for en politisk avtale.

Trepartssamtaler kan komme – men ingen avtale er nær

Kreml sa at landet ikke utelukker å gjenoppta forhandlinger mellom USA, Russland og Ukraina. Abu Dhabi er nevnt som et mulig møtested, men russiske myndigheter sa at det var for tidlig å avklare detaljer som tidspunkt og sted. 46

Dette er foreløpig et prosessuelt spor, ikke et tegn på en substansiell enighet. Nye trepartssamtaler kan gi partene en kanal for å legge fram forslag, men ingenting etter Trump-Putin-samtalen tyder på at avstanden er blitt mindre i spørsmålene om territorium, sikkerhet eller framtidig geopolitisk tilknytning.

Witkoff og Kushner kom med ideer, ikke et gjennombrudd

Før telefonsamtalen møtte Witkoff og Kushner Putin i Moskva i mer enn tre timer. Deretter møtte de Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Kyiv. Zelenskyj sa at utsendingene hadde presentert flere «gode ideer», men samtalene endte uten noen kunngjort avtale.

Zelenskyj sa også at Ukraina forbereder seg på at krigen kan vare gjennom enda en vinter, og at landet søker en pakke med støtte til luftvern og energi.

Meldinger om et Trump-Zelenskyj-møte senere i september bygget på Zelenskyjs uttalte ønske om å møte Trump, ikke på en offentlig bekreftet, endelig avtale om møtet.

Angrepet på Kyiv viste diplomatiske begrensninger

Samtalene falt sammen med en kort pause i angrepene på Kyiv og Moskva. Da pausen var over, gjenopptok Russland drone- og missilangrep mot Kyiv. Reuters rapporterte at angrepet 8. september drepte fem mennesker, skadet 35 og førte til skader på boliger og andre sivile bygg i hovedstaden.

Hendelsesforløpet beviser ikke at diplomatiet førte til at volden tok seg opp igjen. Det viser imidlertid at den midlertidige tilbakeholdenheten ikke var en bred våpenhvile. Forhandlingene fortsatte parallelt med aktive militære operasjoner.

Press ved fronten gir ikke nødvendigvis rask fred

Institute for the Study of War (ISW) vurderte at russiske styrker tok kontroll over territorium med en gjennomsnittsfart på 2,91 kvadratkilometer daglig i august 2026. For Russlands prioriterte offensiv i Donetsk oblast anslo ISW en lavere framdrift. I det tempoet ville det, ifølge analysen, ta til oktober 2032 å ta resten av oblasten – dersom Russland i det hele tatt klarer det.

Dette er et anslag basert på en observert framdriftstakt, ikke en prognose for hvordan krigen vil ende. Det illustrerer likevel hvorfor ingen av sidene nødvendigvis ser seg tjent med å gi opp sine sentrale krav med det første.

Konklusjon

Samtalen mellom Trump og Putin åpnet for mer diplomati, men flyttet ikke krigen nærmere en offentlig definert fredsløsning. Moskva signaliserte vilje til å vurdere nye samtaler, men uten å gi opp krav og krigsmål som Ukraina avviser. De amerikanske utsendingenes møter ga forslag, men intet gjennombrudd, og kampene fortsatte etter den korte pausen. Foreløpig handler prosessen mer om å gjenopprette kontakt enn om å løse spørsmålene som må avklares for å få slutt på krigen. 14