Kinas inflasjon tok seg opp – men drevet av energi, ikke forbruk

Kinas inflasjon steg i august, men tallene bør ikke tolkes som et klart tegn på at forbrukerne igjen åpner lommeboken. Prisoppgangen var i hovedsak drevet av dyrere energi og andre råvarer, mens den innenlandske etterspørselen fortsatt var svak.

Konsumprisindeksen (KPI) steg 0,8 prosent fra august året før, opp fra 0,5 prosent i juli og i tråd med markedsforventningene. Produsentprisindeksen (PPI), som måler prisene ved fabrikkporten, steg 3,8 prosent – opp fra 3,5 prosent i juli og høyere enn Reuters-konsensus på 3,6 prosent. 7

Høyere energiutgifter forklarer mye av oppgangen

Forsyningsrisiko knyttet til krigen i Midtøsten og forstyrrelser i sjøtransporten holdt energiprisene høye. Det økte kostnadene for industrien og bidro også til raskere vekst i konsumprisene. 7

PPI påvirkes særlig raskt av slike kostnadssjokk, ettersom energi brukes gjennom hele industrielle verdikjeder. Høyere globale råvarepriser og sterk etterspørsel knyttet til høyteknologisk produksjon støttet også veksten i produsentprisene. 9

Det er en viktig forskjell: Når inflasjonen drives av energi, betyr det først og fremst høyere kostnader for bedrifter og husholdninger – ikke nødvendigvis at den kinesiske befolkningen bruker mer penger på varer og tjenester.

Ikke et bredt oppsving i etterspørselen

Rapporteringen rundt tallslippet beskrev den underliggende innenlandske etterspørselen som dempet. 7 KPI-oppgangen er derfor ikke i seg selv et bevis på en bred forbruksdrevet bedring i økonomien.

Også juli-tallene pekte i samme retning. Da steg konsumprisene med 0,5 prosent, det svakeste på seks måneder, mens det ble rapportert at innenlandsk forbruk slet selv om det tidligere oljeprissjokket var i ferd med å avta. 2 I august bidro ny energipress til å løfte prisindeksene, uten at den grunnleggende svakheten i forbruket forsvant.

Eksporten holder veksten oppe

Kinas økonomi har dermed fortsatt et todelt preg. En Reuters-undersøkelse blant økonomer anslo før handelstallene at eksporten ville øke med 25 prosent på årsbasis i august, opp fra 23,9 prosent i juli. Utenlandsk etterspørsel bidrar dermed til vekst i en periode med svakt innenlandsk forbruk og nedgang i eiendomsmarkedet. 17

Andre nøkkeltall for juli underbygget bildet: Industriproduksjonen økte med 4,5 prosent fra året før, lavere enn ventet. Reuters beskrev samtidig at Kina fortsatt er avhengig av eksport for å veie opp for tregt forbruk og svake investeringer.

Eksportrettet industri kan holde produksjon og sysselsetting oppe. Men den skaper ikke automatisk den tryggheten og kjøpekraften husholdningene trenger for å drive en mer balansert økonomisk oppgang.

En krevende oppgave for Beijing

Høyere energipriser setter kinesiske myndigheter i en vanskelig situasjon. De løfter den målte inflasjonen og bedriftenes kostnader samtidig som etterspørselen hjemme i landet er svak. Vedvarende høye energikostnader kan svekke husholdningenes kjøpekraft og presse marginene i bedriftene, heller enn å skape sunn, etterspørselsdrevet inflasjon.

Beijing må derfor balansere flere hensyn: Myndighetene må styrke forbruk og tillit uten å lene seg ensidig på enda større industrikapasitet, samtidig som de håndterer risikoen knyttet til eiendomssektoren og usikker etterspørsel utenfra. Sterk eksport kan dempe vekstbremsen på kort sikt, men gjør også økonomien mer sårbar for handelsspenninger og endringer i verdensmarkedet. 17

August-tallene er derfor best forstått som en kostnadsdrevet inflasjonsoppgang, ikke som et avgjørende vendepunkt for kinesisk innenlandsøkonomi. En mer overbevisende bedring vil kreve varig sterkere husholdningsforbruk – ikke bare høyere priser på energi og råvarer.